Etterlyser nødhjelp fra misjonshold

Ungdom i Oppdrag starter disippeltreningsskole for mennesker som vil hjelpe syriske flyktninger. – Kristne reagerer for seint i krisesituasjoner, sier generalsekretær Andreas Nordli.

Nylig offentliggjorde Flyktningehjelpen tall som viser at flyktningsituasjonen i verden er den verste siden andre verdenskrig. 51,2 millioner mennesker er på flukt verden over, så mange som 33,3 millioner av disse i eget land. Nordli mener norske misjonsorganisasjoner er for trege til å mobilisere i møte med akutte humanitære kriser.

– Vi starter nå en disippeltreningsskole der studentene skal hjelpe syriske flyktninger. Men det skjer to år etter at krisen var et faktum. Det er altfor seint, sier Nordli.

Et dilemma

Jeffrey Huseby i Det norske misjonsselskap gir Nordli rett i at kristne misjonsorganisasjoner kan reagere seinere enn organisasjoner som Røde Kors og Redd Barna når kriser oppstår.

– Noen ganger har vi gjort det, som i forbindelse med tsunamien i Japan. Da sendte vi pengene til vår samarbeidskirke i Japan. Men generelt har han rett i at vi som misjonsorganisasjon ikke har apparat for å takle nødhjelpssituasjoner. Vi jobber mer langsiktig med våre samarbeidskirker og organisasjoner, noe som gjør at vi ofte ikke vil kunne reagere på en spontan nødhjelpssituasjon.

Huseby sier langsiktige forpliktelser gjør det vanskelig å flytte penger fra et prosjekt til mer spontane aksjoner.

– Nøden i verden er stor og krisen i Syria er enorm. Nordli påpeker noe som er et dilemma for oss, og vi lider med syriske kristne og andre kristne som lider overlast for sin tros skyld, sier Huseby.

Treffer ikke

Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon nevner flere eksempler på at organisasjonen har snudd seg når kriser oppstår.

– Da orkanen Sandy traff Cuba var vi blant de første som reagerte. Da samarbeidet vi med den lokale kirken vi støtter der og som vi vet kunne håndtere situasjonen på en god måte. I Mali, der vi har både egen organisasjon og samarbeidskirker, mobiliserte vi i forbindelse med matmangel. I India og Kambodsja har vi også vært tidlig ute med øyeblikkelig hjelp.

Men Kvelland sier at Normisjon først og fremst er en misjonsorganisasjon, ikke en nødhjelpsorganisasjon.

– Vi er en misjonsorganisasjon med fokus på å gi Jesus Kristus til nye generasjoner og folkeslag. Vi er ikke først og fremst en nødhjelpsorganisasjon. Så kritikken treffer ikke helt hos oss. Vi forholder oss først og fremst til våre samarbeidsland og har bidratt der i større humanitære kriser. Det handler også om hvor vi har et apparat til å håndtere midler på en god måte.

– Kunne misjonsorganisasjonene samlet inn mer om man mobiliserte oftere i krisesituasjoner?

– Jeg tenker at vårt mål ikke først og fremst er å skaffe store midler, men å fokusere på det som er organisasjonens visjon, og skaffe midler til det. Vi må ta ansvar der vi er de nærmeste, og noen ganger strekke oss utover det, sier Kvelland.

Vanlige mennesker

Nordli besøkte Jordan i februar og fikk et førstehåndsinntrykk av situasjonen for noen av de ni millioner syrerne som er på flukt på grunn av borgerkrigen i landet deres. Der møtte han blant andre Abu Sahid som tidligere eide to supermarked og hadde sin egen villa og et godt liv i Syria.

– Mange av de syriske flyktningene er helt vanlige mennesker som hadde et liv i Syria som lignet det vi har i Norge. Vi kan ikke hjelpe alle, men den eneste måten å få bukt med flyktningeproblematikken er å hjelpe én av gangen. Om mange nok gjør det så kan det skje forandringer, tror Nordli.

Språk og kultur

Tanken er å rekruttere fagpersonell så vel som frivillige uten spesiell kompetanse, til å hjelpe syriske flyktninger i Jordan og andre land rundt Syria. To uker vil bli tilbrakt på organiasjonens hovedbase på Grimerud gård, før hele klassen flyttes til Amman i Jordan. Her vil deltakerne få undervisning i alt fra arabisk kultur og språk til praktisk omsorg og samfunnsutvikling i rundt fem måneder. Siden skal de arbeide for en av samarbeidspartnere i halvannet år.

– Vi har inngått partneravtaler med samarbeidsaktører som hjelper flyktninger både i samarbeid med FN og på egen hånd.

– Hvilke organisasjoner dreier det seg om?

– Det er lokale menigheter og diverse frivillige organisasjoner som arbeider i området.

Interesse

Ungdom i Oppdrag gikk nylig ut med satsingen, og flerer interesserte har meldt seg.

– For det meste folk med fagkompetanse, og gjerne unge folk som er nylig utdannet og ikke har familie.

– Det egner seg kanskje ikke for småbarnsforeldre?

– I Jordan er ikke familie noe problem. I Libanon ville jeg derimot ikke anbefale det.