Et liv fullt av muligheter

Teologien i en bevegelse, en menighet eller i kristenheten i en nasjon har en enorm påvirkning på innstillinger, initiativ og utvikling hos de troende. Den er som søyler i en bygning. Søylene synes kanskje ikke, men de bærer hele byggverket.

Mens vekkelsesbevegelser går i bølger, så virker teologiske overbevisninger som dypere strømmer som påvirker gjennom årtier og århundrer. Derfor blir det også større motstand, og iblant ramaskrik, når nedarvede teologiske forestillinger utfordres og konfronteres. Luther måtte stå mer eller mindre alene da han konfronterte den katolske forsoningslæren med dens maktarroganse og okkulte overtro. Hver nye vekkelsesbevegelse har måtte utfordre forestillinger som har begrenset sin tids troende. Menneskenes meninger som Jesus snakket om er religiøse forestillinger, holdninger og atferd som kristne mennesker har, som iblant er nedarvet, men som ikke er født av Guds Ånd. De svekker kristenheten og utgjør hinder for menighetens vekst og frihet. Hvis de ikke ryddes unna, kan de som rotter i et hus ødelegge hele huset. Derfor er feilaktige tankeforestillinger i alle vekkelsestider blitt utsatt for angrep.

Betydningen av viljens frihet
Hver tankebygning må tas til fange og legges under Kristi lydighet. Fra reformasjonens tid har Den Hellige Ånd åpenbart den ene bibelske sannheten etter den andre. Resultatet er blitt en enorm frigjørelse av troende mennesker og opprettelse av menigheten slik at den skritt for skritt kommer inn i sin egentlige oppgave. I vår tid, hvor vi nærmer oss slutten av menighetens tidsalder, er betydningen av viljens frihet viktigere enn noensinne. Vi lever i en tid da millioner av mennesker er bundet i sin vilje. De lever i fattigdom, under sterk manipulasjon av mediene og med et enormt press fra sin omverden på alle måter. Menigheten lever i en tid der "andre har arbeidet og dere får gå inn i deres arbeid" (Johs 4,38). Stadig mer kommer tiden på alvor til å modnes til både global innhøsting og global konfrontasjon mellom lys og mørke. I slike tider, endens tid, må kristne være friere, mer hengitt og mer avhengig av Jesus enn kanskje under hele kirkehistorien. Her i Skandinavia, såvel som i Vest-Europa, har den lutherske arven preget kristenheten i sterk grad. Det gjelder også frikirkeligheten. En av ulempene ved dette har vært en så sterk forkynnelse av nåden at hver handling og hvert initiativ nesten har vært mistenkeliggjort. Denne overdrevne, ensidige forkynnelsen har svekket den bibelske åpenbaringen om den frie viljen.

Passive kristne
Ofte glemmes det at Jesus faktisk spurte den blinde Bartimeus: - Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? (Markus 10,51) Jesus spurte den lamme mannen i Johs 5,6, - Vil du bli frisk? I Åpenbaringen 22,17 står det: - den som vil, han drikke av livets vann uforskyldt. Det er ingen tvil om at Bibelen gir stor plass til den enkeltes frie vilje. Uten å fordype seg teologisk i spørsmålet om motsetningen mellom nåde/forutbestemmelse og den frie viljen, så kan man klart konstatere at mangel på forkynnelse om den frie viljen skaper passive kristne. Legg til en kollektivistisk, sekulær ideologi og man får mennesker som passivt overgir sine liv til forskjellige politiske og religiøse systemer og innretninger, som en storebror som skal bære menneskene og løse alle deres problemer. Gud skapte ikke mennesket til å være slik. Mennesket er en individuelt unik skapning, ikke en brikke i et kollektivistisk system. Det klarer seg ikke selv, det lever i sosiale relasjoner til andre. "Bevegelsen" er ikke det viktigste, men mennesket, individet.

Den troendes valg
Hver enkelt troende har i seg, på grunn av Jesus, enorme muligheter som Guds Ånd vil belyse og anvende. Når disse egenskapene frigjøres og potensialet utvikles, da oppnår mennesket meningen med livet, og realiseres ved å leve for Gud og å dypet tjene sin neste. Ingen lever for seg selv, men uten at man finner sitt eget liv med Gud kan man aldri tjene andre. Viljens frihet betyr ansvar for mitt liv. Det finnes en troendes autoritet som Bibelen klart taler om. Den er umulig uten viljens frihet. Når en enkelt troende ser at han i Kristus virkelig er unik og verdifull, da frigjøres han til enten å velge å strekke seg etter Guds beste, eller å leve et middelmådig liv i unnvikelse og selviskhet. En feilaktig, slapp forkynnelse om nåden beskytter kjødet og gjør kristne uegnet til å strekke seg etter Guds beste for dem. Men når man ser at hvert liv er unikt og verdifullt, at Gud i Kristus har sendt sitt beste, at det ikke er galt å søke etter Guds overflodsliv, da stilles man overfor valget mellom liv eller død, velsignelse eller forbannelse. 5 Mos 30,19. Når man ser at man selv har ansvar overfor Gud til å handle, når man ser at Herren har gitt autoritet i navnet Jesus til å ta initiativ, når man ser at mulighetene er der, og at man selv må gripe dem - da frigjøres viljen til å strekke seg, med Jesus, etter Guds beste.

Gud virker i din vilje
Da blir Guds nåde forløst på alvor slik at den blir nok for meg på alle livets områder. Gjennom Guds nåde aktiveres jeg, jeg tar initiativ, jeg gleder meg over Guds omsorg og beskyttelse. Gjennom Guds nåde klarer jeg meg gjennom bekymring, kaster fjell i havet, ser muligheter der andre bare ser problemer, tror på seier der andre frykter nederlag. Da har Gud virket i min vilje for at hans gode vilje skal skje. Fil. 2,13. Aldri noensinne har det vært så viktig å se Guds godhet, å se menneskets unike verdi, å strebe etter Guds overflod på alle plan. Og aldri har det vært viktigere å forstå den troendes frihet, den troendes autoritet, og den troendes ansvar for sitt liv. Ansvaret for å aktivere sin vilje til å lyde Gud, følge Jesus og tro at ingenting er umulig for Gud. Først da forløses de initiativ som bryter igjennom til virkelig vekkelse.

Ulf Ekman