Eks-statsråd samler bevis for folkemord mot kristne

Hun er en kristen fra Mosul og IS-flyktning. Her leverer Vanouhi Kasparian inn lister over alt hun har mistet.

Det finnes mange meninger om hva som har skjedd med de kristne iIrak. Hos Shlomo registrerer de fakta. I den nyopprettede organisasjonen har de satt seg fore å dokumentere alle overgrep som har skjedd siden Saddams fall i 2003.

Målet er å skaffe så solid dokumentasjon på at de kristne irakerne er ofre for folkemord, at det kan fremmes en sak ved den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Slavehandel

Shlomos kontor holder til i to små kontainerhus i flyktningleiren Ashty i Erbil, hovedstaden i den selvstyrte, kurdiske regionen. En vifte surrer for full styrke i et hjørne. Uten denne ville det blitt uutholdelig varmt bak metallveggene.

Bak skrivebordet sitter visepresident Farris Youcif Jejjo, tidligere teknologiminister i regjeringen i Bagdad, nå ivrig opptatt med Shlomos store dokumentasjonsarbeid.

Han åpner en perm og tar ut et papir. Det er en løpeseddel fra IS, publisert høsten 2014. Eller snarere kan det kalles en salgsreklame. Visepresident Jejjo grøsser mens han omsetter fra arabisk til engelsk. Varene i denne reklamen er kvinner og barn.

– På grunn av lav etterspørsel er prisen på slaver satt ned, men IS understreker at salget er viktig for organisasjonens økonomi, leser han.

– Prisene gjelder både yazidier og kristne, fortsetter Jejo og gir noen eksempler:

* Voksne kvinner mellom 30 og 40 år koster 75.000 dinarer (60 dollar)

* Voksne kvinner mellom 20 og 30 år koster 100.000 dinarer

* Barn og kvinner mellom 10 og 20 år koster 150.000 dinarer

* Barn opp til ni år koster 200.000 dinarer.

I en merknad står det at det ikke er lov å kjøpe mer enn tre jenter og gutter, men tyrkere, syrere og innbyggere fra Gulfstatene er unntatt fra regelen.

Les:Kristne lengter vekk, patriarken ber dem bli

– Uforståelig

Jejjo rister bedrøvet på hodet. Han har flere dokumenter som IS har publisert de siste par årene. Et av dem er en innkalling der de ber kristne komme til et forsamlingshus på en gitt dato for å bli registrert.

– De ønsker detaljer om de kristne hjemmene. Hvor mange de er, adressene og hva familiene eier av hus, jord og fabrikker, leser han.

– Det er en fryktelig situasjon, sier Farris Youcif Jejjo. – Det er uforståelig at slike brutale gjenger kan herje i det 21. århundre. Og til nå har ikke verden anstrengt seg noe særlig for å hjelpe.

Dét håper han det kan bli en endring på, når de omfattende overgrepene er grundig dokumentert.

Les:For sent for kristne i Irak

– Historien gjentar seg

Denne dagen får Farris Youcif Jejjo besøk av to armenske kvinner på kontoret. Vanouhi og Susan Kasparian er mor og datter. De er kristne armenere fra Mosul. Vanouhis besteforeldre flyktet til Irak fra folkemordet i Tyrkia for hundre år siden. I 2014, da IS angrep Mosul, måtte Kasparian-familien flykte på nytt.

– Historien gjentar seg, sier Shlomos visepresident.

Nå har Vanouhi og datteren med seg et skjema der de har listet opp alt de mistet da de flyktet. Listen er lang.

– Vi mistet alt vi eide, sier de.

– Et par dager etter at vi dro, ringte muslimske naboer og sa at vi kunne ta det med ro. Huset vårt var uskadd. To uker etter ringte de på nytt og sa at alt var ødelagt.

Familien som består av mor og tre voksne døtre har et ørlite håp om å få erstatning en gang i fremtiden.

– Uansett er det viktig å få registrert hva som er tapt, sier Susan.

Les:Fra Norge til Iraks parlament

Film, poesi og bilder

Da de to kvinnene er ferdige med ærendet sitt, tar Farris Youcif Jejjo meg med til det andre kontainerhuset. Der er bokhyller langs alle veggene. Røde, blå og grønne permer er ordnet i sirlige rekker.

– Her er permene med saker fra Baghdeda (Qaraqosh), sier han og peker på en lang rekke røde rygger. – Og her er Mosul-permene, fortsetter han og peker på en enda lenger rekke med blå.

Folk har ikke bare registrert materielle tap, men også hendelser. Det er side opp og side ned med lesning om trusler, kidnappinger, utpressing, vold og krav om konvertering til islam. I tillegg registrerer senteret foto, film og lydopptak, samt poesi og bilder. De ønsker å samle mest mulig av det som er skrevet og formidlet om hendelsene.

En tavle på veggen viser de siste oppdateringene. Her noteres fordelingen på ulike landsbyer med ulike typer overgrep.

Da Dagen besøkte Shlomo i juni, hadde de dokumentert 10.661 saker. Tallet økte for hver dag.

Les:Konflikten i Syria bærer tegn på folkemord

Abu Ghraib

Shlomo ble grunnlagt i desember i fjor, etter initiativ fra Kamel Zozo, leder for den tyske avdelingen av The Chaldean Syriac Assyrian Popular Council. 12. januar i år ble arbeidet formelt startet, med tillatelse fra kurdiske myndigheter. Organisasjonens navn betyr «fred» på syriansk.

På telefon fra Tyskland forteller Zozo at han selv måtte flykte fra Irak i 1995 etter å ha sittet fire år i det beryktede Abu Ghraib-fengselet under Saddam Hussein. Nå vil han at verden skal få vite hva som har skjedd med de kristne og andre minoriteter etter at Saddam ble styrtet.

– Vi behandler all innsamlet informasjon i tråd med internasjonale standarder, analyserer materialet og produserer rapporter som så presenteres internasjonalt, forklarer han til Dagen.

Organisasjonen samarbeider tett med internasjonale eksperter på folkemord.

– Vi har til nå samlet informasjon fra 10.675 familier. Dette omfatter mer enn 50.000 mennesker, opplyser Zozo.

Les:Fant IS-fanget datter til salgs på internett

Ønsker erkjennelse

På kontoret i Erbil blar Farris Youcif Jejjo i bunken over saker han ikke har rukket å arkivere ennå. Han trekker frem registreringsskjemaet til en mann.

– Han ble tatt til fange og prøvd presset til å konvertere til islam. Hvis han nektet måtte han betale beskyttelsesskatten jizya.

Så forklarer Jejjo hvordan de dokumenterer. Hver person har sitt eget skjema med bilde og personlig informasjon. På en del av skjemaet registrerer de hva de har mistet. Hus, biler, jord, gull, penger, forretninger. På en annen del beskriver de overgrep og hendelser.

Den tredje siden i skjemaet er blank. Her kan ofrene fortelle historien sin.

– Til slutt blir skjemaet bevitnet av to uavhengige vitner og signeres av offeret selv. Alle forteller kanskje ikke sannheten, men vi får likevel et inntrykk av omfanget.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det handler blant annet om å få en oversikt over verdien av det vi har mistet. Kanskje kan det bli snakk om erstatning.

– Og ikke minst ønsker vi å få en erkjennelse av det som har skjedd. Så får bevisene tale for seg – om det er snakk om folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. Håpet er at dette kan føre til at det internasjonale samfunnet viser større interesse for de minoritetene som er igjen i Irak.

Voluntører

Shlomo er avhengig av frivillige medarbeidere for å lykkes med prosjektet. Så langt har de 64 voluntører. Denne dagen får de en til. Susan Kasparian har en bachelorgrad i engelsk og er utdannet tolk, men har ikke funnet arbeid i Kurdistan. Hun tilbyr seg å komme og arbeide som frivillig. De lange rekkene med skjema som er skrevet på arabisk må omsettes til engelsk, slik at materialet blir mer tilgjengelig.

Susan er glad. Det gjorde godt å levere inn familiens skjema og møte en mann som tok dem på alvor. Men det gir også håp å få en praksisplass som kanskje kan føre til en jobb.