Eisenhower og Kennedy

Troen ble en belastning for Dwight Eisenhower og John F. Kennedy. Mens Eisenhower tok avstand fra sin bakgrunn i Jehovas vitne, ble «det katolske spørsmål» hengende ved John F. Kennedy.

Dwight Eisenhower (1890-1968), oppkalt etter den viden kjente predikanten Dwight L. Moody, ble født i Texas, men vokste opp i Kansas. Foreldrene, som i Dwights første leveår var mennonitter, skulle fra midten av 1890-tallet slutte seg til «russellianerne», som senere fikk navnet Jehovas vitner. Det var i denne troen særlig moren Ida senere oppdro barna sine, til tross for at Dwights farfar var mennonittpastor.

Menighetsmøter ble holdt i familiens hjem, og Ida, som ofte leste sin bibel, memorerte etter hvert hele 1365 bibelvers. Faren ble etter hvert stadig mer skeptisk til «russellianerne», og også Dwight og søsknene hans tok etterhvert avstand fra Jehovas vitner. Dette ble for eksempel tydelig da han påbegynte sin militærutdannelse ved West Point.

Overbevisningen om at en tro på Gud er grunnleggende for et menneske, bar han likevel med seg, og utsagnet hans som general om at det «ikke finnes noen ateister i skyttegravene», er klassisk.

FAKTA OM Amerikanske presidenters tro:6. november er det tid for presidentvalg i USA, det 57. i rekken.Koblingen mellom tro og politikk i amerikansk kultur er kanskje ikke formell, men har vært levende og lever stadig i bakgrunnen.I en serie artikler foran presidentvalget tegner professor Kjell O. Lejon et bilde av hvordan forholdet mellom tro og politikk har sett ut under forskjellige presidenters lederskap og frem til i dag. Først ut er Harry S. Truman.Kjell O. Lejon er professor i Linkøping og fellow ved Clapham-institutet.
Etter krigen ble Eisenhower blant annet president for Columbia University og deretter leder for Nato. Han ble overtalt til å stille opp for republikanerne i presidentvalget i 1952. Innsettingstalen hans ble innledet med en bønn. En uke etter presidentinnsettingen, 1. februar 1953, ble han døpt og konfirmert etter presbyteriansk tradisjon.


Tydelig kristen arv

Eisenhower skulle etter hvert innlede sine kabinettmøter som president med bønn og ta initiativ til årlige nasjonale bønnedager. Han sørget med sin underskrift for at «under God» i 1954 ble lagt til troskapseden, støttet helhjertet beslutningen om at ideen »In God We Trust» i 1956 skulle bli nasjonens motto og fastsatte at denne frasen skulle trykkes på alle sedler - påskriften fantes allerede på myntene.

Den amerikanske nasjonens kristne arv ble dermed tydeliggjort, og den religiøse identiteten ble forsterket i relieff til den kalde krigens hovedmotstandere, den gudsfornektende kommunismen. Koblingen melom det å være amerikaner og gudstroende skulle komme til å bli understreket i hans presidentperiode, som også var kjennetegnet av en sterk menighetsvekst med hensyn til medlemsskap; en sann patriot var også en troende person.


Antikatolsk holdning

Etter en svært knapp seier over Richard Nixon tok John F. Kennedy (f. 1917) over i Det hvite hus. Presidentkampanjen forut for valget var blitt overskygget av det faktum at Kennedy sto i romersk-katolsk tradisjon. Mange amerikanere, både konservative og liberale protestanter, spurte seg ut fra en mer eller mindre tydelig anti-katolsk holdning, om dette kom til å bety at Kennedy ville lytte mer til paven enn til det amerikanske folket når viktige politiske beslutninger skulle tas.

Dette «katolske spørsmålet» ble svært hett politisk sett. Hvor hadde egentlig Kennedy sin fremste lojalitet?

Kennedys mor, som hadde lagt sterk vekt på en katolsk oppdragelse av barna sine, ble av Vatikanet utnevnt til «pavelig grevinne». Faren Joseph var politisk engasjert og ble ambassadør i London. Familien hadde sterke bånd til kardinal Spellman, men også til senator McCarthy, begge kjent for sin sterkt anti-kommunistiske holdning.

Kennedy gikk regelmessig til messe under sine år ved Harvard, og i en berømt valgtale til kongressen i 1946 om den amerikanske karakteren, understreket han sterkt betydningen av de kristne røttene.

«Dette er sannelig Guds land, og vi er sannelig Guds folk», erklærte han, og fortsatte med å si at den amerikanske konstitusjonen peker på det kristne og amerikanske prinsippet om at det finnes menneskerettigheter som ingen stat eller majoritet har rett til å fornekte.


Unnvikende

Den regelmessige messefeiringen fortsatte Kennedy med som senator i Holy Trinity Church i Georgetown. Brent av det kritiske «katolske spørsmålet» kom Kennedy som president i stor grad til å unngå offentlige uttalelser i trosspørsmål, selv om hans klassiske innsettingstale tydelig hadde en religiøs dimensjon.

Han siterte profeten Jesaja og avsluttet talen med å be om Guds velsignelse og hjelp, men poengterte samtidig at vi må forstå at Guds arbeid her på jorden må utføres av mennesker.

Men i det store og hele fremstår Kennedy som en av de presidentene som har vært mest unnvikende overfor religiøs retorikk. Litt forenklet fremsto han ikke som en katolsk president, men mer som en president som tilfeldigvis hadde katolsk tilhøriighet, en tilhørighet han unngikk å utbasunere.

Ikke overraskende inntok han en strengt separasjonistisk holdning i kirke-statspørsmålet og fremsto etter hvert som mer sekulær enn både sine forgjengere Truman og Eisenhower og en rekke etterkommere.


Helgenstatus

Etter sin tragiske død den 22. november 1963 i Dallas har Kennedy likevel nærmest fått helgenstatus, selv om bildet av ham ble skadet av avsløringene om hans utroskapseskapader.

Til tross for både tidligere og senere forsøk og en stadig økende katolsk velgerskare har USA, som kjent, verken før eller siden sett en ny romersk katolikk som president. Derimot finner vi flere i et annet viktig organ, nemlig høyesterettsdomstolen, som i USA har en helt annen politisk betydning enn i mange andre land.


LES FLERE ARTIKLER I DENNE SERIEN:Harry S. Truman
(Dagen/Världen dag)