«Drep Jøder» får israelsk vennskapsby
Etter en folkeavstemning i 2014 skiftet den spanske landsbyen Drep Jøder navn. Nå inngår den avtale med småbyen Kfar Vradim i Galilea.
Den søvnige nordspanske landsbyen Castrillo Matajudios var for et par år siden i hele verdenspressens søkelys. Flertallet av de rundt 50 innbyggere stemte da for å fjerne det famøse «Matajudios» («drep jøder») fra landsbynavnet. Dette ble erstattet med «Mota de Judíos» som betyr «jødehøyden».
Det nye navnet skal være det opprinnelige navnet på stedet, der det inntil utvisningsordren i år 1492 bodde flere hundre jøder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Til Israel
Etter navneskiftet har ordfører Lorenzo Rodriguez jobbet med å få på plass et jødisk kulturmuseum i landsbyen og han har startet arkeologiske utgravninger som skal avdekke områdets jødiske fortid.
I helgen ble det tatt nok et steg for å markere at Mota de Judíos har en jødisk historie. Da ledet ordfører Rodriguez en spansk delegasjon til Israel for å signere vennskapsavtale med landsbyen Kfar Vradim (Rosebygden) i Galilea. Med i følget var også Fernando Carderera, spansk ambassadør i Israel.
– Vi er her i Det lovede land for å slå ring om røttene til landsbyen vår, som ble stiftet av jøder i 1035, sa Lorenzo Rodriguez da han møtte sin israelske kollega, Sivan Yehieli. Yehieli sa at han først var litt undrende da han fikk en henvendelse fra det israelske utenriksdepartementet.
– Men etter at vi fikk vite historien til den spanske landsbyen, nølte vi ikke et sekund, sier han til Times of Israel.
Første gang navnet Castrillo Matajudios dukker opp er i 1624. Navneendringen blir forstått som et uttrykk for presset mot jøder som oppstod etter utvisningsordren i 1492. Noen forskere troe at eks-jøder i landsbyen selv kan ha valgt navnet for å vise at de virkelig hadde tatt avstand fra jødedommen og for å overbevise spanske myndigheter om sin lojalitet. Andre har hevdet at navnet rett og slett kommer av en skrivefeil.
Uansett har Spania en lang historie når det gjelder å forfølge minoriteter og dette har kommet til uttrykk både i stedsnavn og i folkelige uttrykk.
