– Det er naturlig at nordmenn er skeptiske

Ahmed Jesri opplever at nordmenn er hyggelige. Samtidig viser en ny undersøkelse at over halvparten mener at flyktninger vil true velferden i Norge.

Undersøkelsen er foretatt i forrige uke av IPSOS på oppdrag fra Dagbladet.

Ahmed Jesri fra Syria har vært i Norge i åtte måneder. Han har enda ikke hatt noen dårlige erfaringer med nordmenn, men forstår at en del er mistenksomme.

– Det er naturlig at nordmenn er skeptiske. Vi som kommer til landet må vise forståelse overfor det.

Den samme innstillingen har også Aisha Mohammadi fra Kurdistan i Iran.

– De har rett til å være skeptiske ettersom de bruker så mye penger på flyktninger.

Nedgang fra i fjor

Rapporten fra PEW Research Agency som ble omtalt av Dagen, viser at mange europeere frykter at økt innvandring kan lede til mer terror og økonomiske utfordringer. Norge var ikke blant landene som ble undersøkt i denne rapporten.

Nordmenn er i det hele positive til innvandring, viser en undersøkelse fra IPSOS foretatt i februar 2016. Hele 45 prosent svarer at de anser det som bra for landet, og bare 18 prosent ser det som dårlig. Resten svarer at det er hverken bra eller dårlig. Disse tallene medfører likevel en nedgang fra 2015 med respektivt 54 prosent positive og 12 prosent negative respondenter.

Flere ønsker mindre innvandring og flere mener at integreringsprosessen fungerer dårlig, enn da undersøkelsen ble foretatt i 2015. Den siste målingen kommer etter flyktningsbølgen, og resultatet er at nordmenn har blitt mer kritiske.

Positiv Trend

Sosiolog, foredragsholder og samfunnsdebattant Helga Eggebø ved organisasjonen KUN viser til at trenden til nå har vært at nordmenn er positive til asylsøkere.

– Den siste rapporten fra Statistisk Sentralbyrå er fra 2015, og kom derfor før den enorme flyktningsbølgen. Men ser man på hva folk har svart de siste ti årene, er det stort sett samme andelen som mener at den nåværende asylpolitikken er tilstrekkelig. Dette er uavhengig av hvor streng asyl­politikken faktisk er.

Ubrukt potensiale

Ann-Magrit Austenå iNorsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) forteller at det er mye ubrukt potensiale hos asylsøkere.

– Jeg møtte noen syrere i juni som hadde satt på mottak nå i åtte måneder. De hadde brukt tiden på å lære seg norsk, og ble sprø av å ikke få muligheten til å komme ut i lokalsamfunnet.

Hun sier at det er mange dyktige flyktninger som bare trenger å lære seg språket for å kunne arbeide. Flyktninger har også lettere for å flytte på seg, og vil derfor fylle hull hvor det er behov for arbeid.

– Derfor er det så utrolig viktig at vi ikke kutter i norsk-undervisning. Det er klart at det koster mye å få flyktningene inn i arbeid, men det koster mye mer å la være.

Arbeidsdiskriminering

Eggebø sier at det ikke er slik at asylsøkere konkurrerer med nordmenn om de samme jobbene, men heller etablerer seg i egne sektorer. Hun viser også til at mengden innvandrere ble balansert av at polakker valgte å reise hjem til Polen da de store flyktningsbølgene kom.

Hun mener heller at problemet er at arbeidsmarkedet i Norge er preget av diskriminering.

– Det er ingen hemmelighet at selv om man har akkurat samme CV, vil søkere med norske navn lettere få jobb enn de med utenlandske navn, sier Eggebø.

Utfordringer

Lederen for organisasjonenHuman Rights Service,Hege Storhaug, forteller at det ikke er noen samfunn i Vest-Europa som har fått til en velfungerende muslimsk minoritet.

– Desto flere muslimer man har, desto større er risikoen for terror.

Hun mener også at det er mye statistikk som ikke blir offentliggjort om innvandreres lønn og trygdeordninger.

3 på mottak

– Hvordan erfarer du nordmenns ­holdninger til flyktninger?