Derfor ble misjonsorganisasjonene frikjent
Kvinnen ble som misjonærbarn utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Men organisasjonene er ikke juridisk ansvarlige, slår Stavanger tingrett fast.
Kvinnen i trettiårene som stevnet Frikirken og Norsk Luthersk Misjonssamband for omsorgssvikt, overgrep og håndteringer av overgrepene tapte på alle punkt i kjennelsen fra Stavanger tingrett.
Kvinnen var elev ved den norske skolen på Taiwan på åttitallet og bodde på skolens internat.
Dommen tror på kvinnens forklaring om overgrep og konstaterer at misjonærbarn ble utsatt for omsorgssvikt og krenkelser, men avviser at misjonsorganisasjonene er juridisk ansvarlige.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tror på kvinnen
Retten slår fast at det er en ubestridt kjensgjerning at mange barn av misjonærer opplevde omsorgssvikt og krenkelser som har ført til betydelig svekket livskvalitet.
Det var sprikende forklaringer mellom mannen som har erkjent overgrep mot kvinnen da hun var tidlig i tenårene og kvinnen selv.
Den tidligere ansatte i Frikirken som hevdet det var ett enkeltstående overgrep, mens kvinnen hevdet det var gjentatte hendelser. Retten finner kvinnens forklaring mest sannsynlig og legger hennes forklaring til grunn.
Arbeidsgiver ikke ansvarlig
Men arbeidsgiver er ikke juridisk ansvarlig for overgrepene, ifølge dommen. Der heter det at overgrepene ble utført utelukkende i hans egen interesse, og ikke på noen måte i arbeidsgivers interesse, noe som taler mot at de har et arbeidsgiveransvar for handlingene.
Hva som er rimelig å regne med for en arbeidsgiver må vurderes ut fra en tid overgrepet fant sted, som var på slutten av åttitallet. Den gang var det mindre fokus på overgrep som en risiko og heller ikke vanlig med krav om for eksempel vandelsattest. Arbeidsgiver hadde derfor ikke samme forutsetning for å gjøre noe med risiko for overgrep, heter det i dommen.
Retten legger også vekt på at hun har andre å fremme krav om erstatning mot. Kvinnen har inngått forlik på 150 000 kroner mannen som forgrep seg på henne. Kravet kan også fremmes til kontor for voldsoffererstatning,
Det finnes ikke rettspraksis på at arbeidsgivere er erstatningsansvarlige for seksuelle overgrep som ansatte har begått. Retten antar at grunnen er at slike handlinger er «så fjerne og ekstraordinære» at man ikke har fremmet krav mot arbeidsgivere.
Foreldrenes valg
Stavanger tingrett legger til grunn at mange misjonærbarn opplevde omsorgssvikt. Retten legger vekt på at det var foreldres eget valg å reise ut som misjonærer, selv om de visste at det var en normalordning å måtte leve mye adskilt fra sine barn.
Foreldre som reiste ut som misjonærer var også kjent med forholdene ved internatet og dermed livsbetingelsene som barna levde under, heter det i dommen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Under rettssaken fortalte kvinnen at da hun begynte på skolen som seksåring kom hun til et internat med 27 barn og én voksen på vakt.
Dommen legger vekt på at det er foreldrenes valg å reise ut som misjonærer og leve på denne måten når man visste forholdene barna hadde på internatet. Dette er et valg foreldre gjorde også på vegne av sine barn, heter det i dommen.
Styrt av kall
Tingretten konstaterer at ettertiden har vist at dette for flere barn har hatt kostnader langt ut over det man hadde forstillinger om. «Dersom man plasserer ansvaret for dette alene hos misjonsorganisasjonene, fratar man også foreldrene deres ansvar som foreldre», heter det i dommen.
Det blir konstatert at det ikke var et enkelt valg for foreldre, som var styrt av kall og ikke egen livsutfoldelse. «Å ikke følge kallet kunne oppfattes som et svik mot organisasjonen og et svik mot Gud», heter det i dommen.
Ikke alternativ å dra hjem
Selv om organisasjonene hevder at man kunne velge å reise hjem til Norge ble det for mange ikke oppfattet som et reelt alternativ. Det var en kultur i og rundt misjonsorganisasjonens der kallet til å misjonere kunne gå på bekostning av det omsorgsansvar som ligger i foreldreansvaret, heter det i dommen.
Til tross for dette har ikke foreldrene gitt fra seg sin selvstendighet, heter det i dommen, som legger vekt på at foreldrenes valg vil være en helt sentral og avgjørende faktor i vurderingen av hvem som har ansvaret.
Moralsk ansvar
At organisasjonene i ettertid har beklaget smerten som mange misjonærbarn er påført fører ikke til at de er erstatningspliktige. Her gir dommen organisasjonene medhold i at de har et moralsk ansvar for det som har skjedd, men det gjør dem ikke pliktige til å betale erstatning.
Ikke uaktsom håndtering
Kvinnen stevnet også de to misjonsorganisasjonene for håndteringen av overgrepssaken da den ble kjent rundt 1992.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Retten er enig med kvinnen i at håndteringen fra organisasjonenes side «bærer preg av en familiær tone og lite profesjonalitet». Retten viser til at det ikke fantes prosedyrer for håndtering av denne type saker, men at det heller ikke var kultur for det i andre organisasjoner.
Håndteringen var likevel ikke uaktsom, mener retten og viser til at det ble søkt bistand både hos ekstern advokat og psykiater for hvordan saken skulle håndteres.
Kvinnen var på dette tidspunktet under 18 år. Når foreldrene ikke ønsket å anmelde forholdet, kan ikke organisasjonen bebreides for deres standpunkt, heter det i dommen.
Kvinnen vurderer å anke dommen.
