Den som intet vinner

Hvis en først skal satse økonomisk gjelder det å ikke stirre seg blind på muligheten for fullstendig fiasko.

Finnes det en kristen måte å bruke pengene på? Eller bør en vokte seg for å blande moral inn i økonomien? Hva har gått tapt på veien fra middelalderens teologer til dagens markedsliberalisme?

Umoralsk med renter

Jesus har mye å si om forvaltning, selv om eksemplene han gir ofte bruker menneskenes økonomiske praksis for å illustrere hvordan en skal tenke om Guds rike, slik han gjør i søndagens tekst. Også mange tenkere i den kristne tradisjon har vært opptatt av økonomi og pengebruk.

De såkalte skolastikerne opptrådte mellom 1100-1700 og arbeidet mye med hvordan kristen tro og praksis kunne henge sammen logisk. Og når hele livet skulle forstås og settes i orden var det naturlig at en også tenkte over økonomien.

– Skolastikerne mente for eksempel at det var umoralsk med renter, men allerede da etablerte man unntak fra regelen. Det var umoralsk, men under visse forhold kunne det likevel forsvares, sier Bjørn Møller. Han er filosof og rådgir næringslivsledere i etiske spørsmål.

Pengenes natur

Thomas Aquinas, den kanskje mest kjente tenkeren fra denne tiden, mente at spørsmålet om rett bruk av penger blant annet kunne avgjøres ut fra hva som var pengenes naturlige formål, en tanke som finnes hos filosofen Aristoteles. Aquinas forklarte at akkurat som hvete og vin er ment for å konsumeres så er penger ment for å brukes i bytte med gjenstander som er ment for å konsumeres. Det er rett og slett ikke i pengenes natur å skulle tjene penger på dem. Den som låner ut penger og forventer mer enn å få igjen pengene som er lånt ut «skiller bruken av penger fra selve pengenes natur», forklarte han.

Etter hvert som nasjonalstatene ble sterkere i perioden 1400-1700-tallet mistet den skolastiske tenkningen noe av innflytelsen over økonomien. Nasjonalstatene gjorde alt for at handelen skulle blomstre innen landets grenser. For eksempel var det kun britiske skip og skip som kom fra varenes opphavsland, som fikk seile inn i britiske farvann for å drive handel.

Moral var med

Den skotske moralfilosofen Adam Smith regnes nærmest som en profetisk røst for en mer liberal tilnærming til økonomi. Hans verk The Wealth of the Nations fra 1776 regnes som fundamentet for sosialøkonomien. Smith mente at nøkkelen til økt velstand ikke lå i den sterke styringen som merkantilismen stod for. Velstand ville komme med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv, mente Smith.

– Adam Smith regnes jo som kapitalismens far. Men mange har påpekt at han også skriver om moralfilosofi. Disse to kan ikke deles eller stykkes opp, de hører sammen også hos Smith, påpeker Møller.

Godt og ondt

En av dem som mener at dagens økonomi i for stor grad har endt opp med å være koblet fra etisk tenkning er den unge tsjekkiske økonomiprofessoren Tomas Sedlacek ved Karls Universitet i Praha. Til tankesmien Skaperkraft sier Sedlacek at de siste 50 årene har ført med seg en ytterligere separasjon av moral og økonomi. Etikken er blitt frakoblet og matematiske formler står igjen. Disse støttes av det Sedlacek kaller myter, ikonisert som fjellfaste sannheter. Dette kan for eksempel være den dogmatiske troen på at markedet har en slags usynlig hånd som automatisk tar de rette valgene.

– I bunn og grunn handler økonomi om godt og ondt. Etisk bevissthet er avgjørende for at økonomien skal være velfungerende. Dette kompasset er det på tide å hente frem igjen, sier økonomiprofessoren.

Avkastning

Et kjapt blikk på Jesu lignelse ser ut til å gi et bilde av en svært så aktiv forvaltningspolitikk. Å gi pengene til dem som driver med utlån ser ut til å være en slags minste innsats. Hermund Haaland er siviløkonom og leder tankesmien Skaperkraft. Han sier at Jesu lignelse setter fingeren på noe universelt i mennesker tilnærming til økonomi. Det har med viljen til å gjøre noe aktivt med verdiene en er gitt. Og at den viljen ikke alltid er like sterkt til stede.

– Noe jeg merker mye av i våre kristne kretser er frykten for å gjøre feil. Den gjør at vi velger enkleste løsningen og dermed graver ned talentet. Da tenker jeg særlig på organisasjonsbildet, der jeg ser for lite modige ledere og fotfolk som vil mer. Da må man ta risiko, slik forvaltere gjør for å få høyere avkastning.

Naturlig risiko

Haaland mener velferdsstaten har fjernet den naturlige følelsen av risiko.

– Enhver fisker levde med den naturlige risikoen for at fisket slo feil, eller om det ble for lite regn eller sol. Nå er dette borte og vi har ikke lært den naturlige risiko, sier Haaland som mener at organisasjoner som selger unna eiendommer utviser dårlig forvalterskap.

– Å selge unna det som er reelle inntektskilder fordi en ikke greier å forvalte det godt er et hån mot fedrene og det stikk motsatte av det Jesus lærte oss, sier Haaland.

Han tror ikke løsningen ligger i å slippe risikoglade til ukritisk, men mener det trengs en balanse.

– Et sunt lederskap har en miks. Mitt inntrykk er at de som naturlig tar risiko får for lite rom, sier Haaland som presiserer at det er det generelle inntrykket.

– Ser en nærmere vil en selvsagt oppdage forskjeller, sier han.