Brende lover fokus på konvertitter

Religiøse minoriteters og konvertittenes situasjon skal prioriteres i regjeringens arbeid for å fremme menneskerettighetene. Det lover utenriksminister Børge Brende (H).

I et svar til stortingsrepresentantKjell Ingolf Ropstad (KrF) skriverBrende også at «Iranske konvertitter, og i enda større grad de som velger å misjonere, risikerer fengselsstraffer basert på anklager om at de representerer en trussel mot nasjonal sikkerhet.»

Rådgiver iNorsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS),Jon Ole Martinsen, mener at uttalelsen stadfester det synet som organisasjonen har prøvd å bygge opp under gjennom flere år.

– Vi mener at Norge må gjøre som land det er naturlig å sammenligne seg med, så som Danmark og England. Der blir asylsøkerne vurdert ut fra om det dreier seg om en reell konvertering til kristendom og om de i så fall vil oppsøke andre for å utøve sin tro i hjemlandet.

– I Iran vil det i praksis si deltakelse i husmenigheter. Da er konvertittene i en stor, reell fare for å bli arrestert slik at det må utløse behov for beskyttelse, påpeker Martinsen.

Skuffet

Han legger til at NOAS er skuffet over at politikerne så langt ikke har satt i gang tiltak for å se nærmere på dette spørsmålet som var en del av asylavtalen de fleste partiene på Stortinget inngikk for et år siden.

Der var det enighet om å ‹vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med.»

– Høsten 2015 gjorde ogsåStortinget et hastevedtak der regjeringen fikk instruksjonsmyndighet overfor utlendingsmyndighetene. Man kunne instruertUNE ved å komme med et rundskriv om at de som reelt har konvertert og som vil oppsøke husmenigheter, anses å være i stor nok fare til at de har behov for beskyttelse, sier Jon Ole Martinsen.

Han legger til at det er tydelig at utlendingsforvaltningen vurderer grunnlaget for beskyttelse for konvertitter helt annerledes enn den politiske ledelsen i departementet.

Rett til å skifte tro

Ropstad tok opp temaet i et skriftlig spørsmål til statsråden og spurte om hvordan utenriksdepartementet jobber med å fremme retten til å skifte tro generelt og spesielt i forhold til iranske fanger.

Brende svarte atUtenriksdepartementet følger nøye med på menneskerettighetssituasjonen i Iran og at diskriminering av religiøse minoriteter er blant utfordringene Norge har tatt opp med Iran iFNs menneskerettighetsråd.

– Den iranske staten er fundert på en konservativ tolkning av islamske verdier, noe som også medfører at den anser konvertering til kristendom og misjonering for å være i strid med grunnleggende islamske læresetninger.

– Vi tar regelmessig opp menneskerettighetsspørsmål i våre samtaler med iranske myndigheter. Retten til å velge sin egen tro inngår som del av denne dialogen, skriver utenriksministeren.

«Truet rikets sikkerhet»

Ropstad tok utgangspunkt i en konkret sak med en kvinnelig konvertitt som soner fire år i Evin-fengselet etter anklager om å ha «truet rikets sikkerhet». Men den reelle grunnen er at hun har konvertert fra islam til kristendom.

Han påpekte at Irans straffelov ikke eksplisitt forbyr å forlate islam, men at iSharia er det dødsstraff for å konvertere.