Barnet var lite - måtte ta stilling til abort
Ultralyd åpenbarte at Linn Karin Rognstads gutt var liten. Fostervannsprøve viste ingen sykdom. Likevel ble tjueåringen spurt om hun ville beholde barnet sitt.
- På ultralyd fikk vi beskjed om at de mistenkte en form for syndrom eller skjelettdysplasi fordi barnet var så lite, begynner Linn Karin Rognstad.
Skjelettdysplasi er en fellesbetegnelse for 150-200 arvelige tilstander med avvik i skjelettets vekst og utvikling.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Usikkert
Rognstad er en av de som har reagert på Synnøve Fjellsbøs historie i Dagen, der tobarnsmoren forteller at hun fikk vite at det var «høy risiko» for at hun ville føde et barn med Downs syndrom. Da Adam ble født var han frisk og rask.
- Alt var helt fint, sa Synnøve Fjellsbø.
Rognstad kastet seg inn i debatten på Dagen.no og fortalte at hun hadde opplevd noe lignende.
Ultralydfunnene på sykehuset ble etterfulgt av fostervannsprøve.
- Siden jeg var så langt på vei mente de at det var liten fare for at det kunne skade gutten, så jeg takket ja.
Til tross for at ingenting slo ut på fostervannsprøven ble Rognstad satt på valg:
- De sa at jeg fremdeles måtte velge om jeg ville ta abort eller fortsette svangerskapet siden det var så usikkert og jeg allerede var 22 uker på vei, forteller hun.
Helt fin
Gjøvik-kvinnen er motstander av abort og valgte å bære frem barnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Da gutten ble født var han frisk og rask og de sa at han var svært aktiv til å være så liten, sier Rognstad.
Sønnen hennes, Patrick er nå fire uker og er «helt fin».
I ettertid kjenner Linn Karin Rognstad seg irritert over å ha blitt spurt om hun ville beholde barnet sitt:
- De fant jo ingenting ekstakt på ultralyd annet enn at han var liten, sier hun oppgitt.
Betenkelig
KrF-politiker Line Henriette Hjemdal reagerer også på Synnøve Fjellsbø sin historie. Hun mener det er betenkelig at den gravide kvinnen skulle måtte få et råd fra jordmor om å være bestemt fordi det er leger som vil kunne råde henne til å fjerne barnet om hun fremstår som usikker.
- Jeg tror alle kvinner og menn som står i denne situasjonen er i sine vanskeligste valg. Å møte en helsetjeneste der du må opptre med mer sikkerhet for å bli trodd på ditt innerste ønske, det reagerer jeg på, sier Hjemdal.
Stortingspolitikeren forventer at helsetjenesten ivaretar alle kvinner som står i denne situasjonen, men særlig de kvinnene som velger annerledes enn flertallet.
- Opplever du at det er greit at den gravide får beskjed om at det er «en stor risiko« for at hun får et barn med Downs når tallet, 0,5 prosent, ikke blir oppgitt?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Nei, det opplever jeg ikke som riktig i det hele tatt. En tror på det en får høre. Vi tenker alle at det innebærer mer enn 50 prosent. Det er viktig med reell dialog i forhold til hva prognosene innebærer, sier KrF-politikeren - som også er kjent med at det er vanlig med press om videre diagnostikk når det blir gjort funn på ultralyd.
DAGEN
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk er undersøkelser som tar sikte på å vise om et foster har, eller vil utvikle defekt eller sykdom
Ultralyd tilbys alle gravide som del av rutinemessig svangerskapsomsorg i Norge, rundt 18. svangerskapsuke.
Det pågår en debatt om å innføre rutinemessig tidlig ultralyd. I dag tilbys den gravide over 38 år.
De får også tilbud om fostervannsprøve, gjerne i 13. eller 14. svangerskapsuke fordi risiko for kromosomfeil stiger med morens alder. Det er celler fra fosteret i fostervannet. Disse kan analyseres for sykdom.
«Duotesten» er en blodprøve som tester to hormoner i mors blod. Den er risikofri for fosteret.
NIPD (Non-invasive prenatal diagnosis) er en ny blodprøve som er under vurdering i Helsedirektoratet. Den skal erstatte fostervannsdiagnostikk og morkakeprøve, og er enklere og billigere enn dagens fosterdiagnostikk.
