Barneombud for noen barn
Vi håper at vi får en regjering som kan motvirke den religionsangsten som synes å ha bredt seg.
Barneombudet tar i sitt høringssvar til Stålsett-utvalget til orde for å fjerne både skolegudstjenester, bordbønn og mulighet til konfirmasjonsundervisning i skoletiden.
Barneombud Anne Lindboe sa i går til Vårt Land at selv om barn ikke nødvendigvis tar stor skade av bordbønn, bør prinsippet om en livssynsnøytral skole ha forrang.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Barneombudet debatterte dette med sjefredaktør Vebjørn Selbekk på P4 senere på dagen. Du kan høre debatten i opptak her.
Vi vil gjerne berømme Barneombudet for den sterke viljen til alltid å sette barns interesser først. Dette er verdifullt og viktig i mange sammenhenger. Vi vil også anerkjenne behovet for ettersyn i religiøse miljøer hvor sunnheten noen ganger har blitt ofret på idealismens alter.
Derfor er det viktig at kristne mennesker ikke ureflektert setter seg på bakbeina i møte med Barneombudet, men innser at selv i ellers positive miljøer kan det finnes uforsvarlige elementer.
Vi har naturligvis forståelse for at barn i skolen ikke skal tvinges til å utøve en religion de ikke tilhører. Det må være et grunnleggende prinsipp. Men det er selsomt å betrakte hvordan Barneombudet legger seg til venstre for SV i sine bestrebelser for å få religion ut av skolen. Man kan få et inntrykk av at Barneombudet med åpne øyne velger å gjøre seg selv til ombud for noen barn, men ikke for alle. Er dette i tråd med mandatet?
Den linjen vi har sett, også etter at Anne Lindboe overtok etter Reidar Hjermann, bærer preg av at religion nærmest per definisjon er truende, og at barn i skolen i størst mulig grad bør skjermes. Det fremstår underlig, i et land hvor det store flertallet av befolkningen faktisk er medlemmer av et trossamfunn, og hvor den moderne skolen oppstod på initiativ først og fremst fra kirken.
Det er også interessant at Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, sier til Vårt Land at han ikke er spesielt engstelig for skolegudstjenester - så lenge han slipper å være aktiv deltaker.
Dette bekrefter et inntrykk vi har sett før: det er ikke innvandrerfamilier med en annen religiøs bakgrunn som reagerer mot religionens plass i norsk skole, men etnisk norske familier som ønsker en sekulær offentlighet. Det er naturligvis en legitim interesse å kjempe for, men det er underlig at Barneombudet så reservasjonsløst er villig til å skrote flere hundre års historie for å fremme en snever politisk agenda.
I løpet av de åtte årene Jens Stoltenberg har vært statsminister, har vi sett SV moderere seg i forhold til de tidlige tabbe-utspillene om bordbønn i skolen tidlig etter regjeringsskiftet. Det samme kan vi ikke si om Barneombudet. Vi håper at vi etter valget på mandag får en regjering som kan motvirke den religionsangsten som synes å ha bredt seg i deler av den offentlige forvaltning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selvsagt skal vi ha gode fritaksordninger. Selvsagt skal ingen, heller ikke kristne, tvinges til å utøve en religion de ikke identifiserer seg med. Men om Barneombudet har ambisjoner om å representere alle barn, også dem som har en religiøs bakgrunn og identifiserer seg med denne, trengs det en betydelig kompetanseheving. Ellers risikerer selve etaten å bli devaluert til en politisk aktør, i konflikt med den politikken et flertall i folket har stemt på.
