Ap foretrekker offentlig sortering
- Vi kan ikke nekte folk kunnskap eller hindre den teknologiske utviklingen, sier Håkon Haugli, Aps helsepolitiske talsmann.
Arbeiderpartiet er lite begeistret for et scenario der gravide kan bedrive privat sortering av fostre, som Dagen skrev om tirsdag. Samtidig tror partiet det er umulig å forby bioteknologiske nyvinninger.
- Det er ikke kunnskapen som er problemet, men bruken av kunnskapen, sier Håkon Haugli, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, til Dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han mener at etikk, politiske debatter og lovgivning er viktige faktorer for å håndtere tilfanget av ny kunnskap som vil komme med den bioteknologiske utviklingen. Det gjelder også den omdiskuterte NIPD-blodprøven.
- Teknologien vil være tilgjengelig for folk, det vil være umulig å forhindre, sier han.
Derfor mener han at vi må sikre at det offentlige kan gi kvinner nødvendig og tilstrekkelig kunnskap om seg selv og sitt foster, slik at de kan ta i bruk ny kunnskap der det er mulig.
- Da kan vi også bidra til etisk refleksjon, som vi ikke kan gjøre når det skjer i privat regi og ukontrollert, sier Ap-politikeren.
- Snur det på hodet
Mandag sa overlege og humanetiker Morten Horn til Dagen at Ap- og SV-politikernes kamp for å gjøre tidlig ultralyd til et offentlig tilbud for alle gravide, baner vei for at alle også vil få tilgang til den nye blodprøven, dersom den blir godkjent i Norge.
Bioteknologinemdas leder Lars Ødegård bekreftet at det er «mye mulig at det ganske raskt vil bli sterkt press på å utvide tilbudet til flere grupper og gjelde for flere tilstander».
- Å si at tidlig ultralyd i offentlig regi er begynnelsen på en slik utvikling, er å snu det på hodet, sier Haugli.
Tidlig ultralyd er i dag kun et offentlig tilbud til gravide i risikogrupper, men alle gravide kan kjøpe tjenesten hos private aktører, som stort sett er i sentrale strøk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Positiv til teknologien
- Hvor bør den etiske grensen gå for å benytte bioteknologi?
- Dagens abortlov trekker opp grensen for å ta abort etter 12. uke. Det er helt riktig, mener jeg. Det er viktig å tidlig avdekke forhold som gjør at folk ønsker å avbryte svangerskapet. Jo tidligere det skjer, jo bedre for alle involverte, og da blir det et etisk mer forsvarlig valg, sier Haugli.
- Men hvor går grensen for hvor mye og hvor tidlig man skal få vite om genetiske egenskaper hos fosteret?
- Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg er grunnleggende positiv til mulighetene den bioteknologiske utviklingen gir. Den bidrar til at syke mennesker blir friske. Etiske problemer løses ikke politisk, men den enkeltes bruk av teknologien må vi som samfunn ha større debatt om.
- Ikke sorteringssamfunn
Samtidig vil han at det skal være plass for personer med funksjonshemninger, og legge til rette for at disse skal få leve verdige liv.
- Ifølge overlege og humanetiker Morten Horn er det et sorteringssamfunn når samfunnet finansierer og bruker det offentlige helsevesenet til systematisk sortering. Vil ikke Aps politikk føre oss dit?
- Jeg aksepterer ikke den premissen, og mener sorteringssamfunn er et tendensiøst ord. Det antyder at det er en vurdering av den enkeltes menneskeverd som ligger i bunn for om noen får leve eller dø, sier Haugli.
- Jeg tror ikke abort dypest sett handler om det, men at noen ikke føler seg i stand til å bære fram et barn. Skal samfunnet da påtvinge kvinnen å bære fram barnet, eller skal det være opp til kvinnen å ta de etiske beslutninger, spør han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
D AGEN
NIPD-blodprøven
NIPD står for non-invasive prenatal diagnosis. Det tas en blodprøve av den gravide, i stedet for å ta prøver av fostervann eller morkaken.
Blodprøven er uten risiko for abort, svært treffsikker, enklere og billigere enn dagens fosterdiagnostikk.
Prøven kan avdekke om fosteret har Downs syndrom eller andre kromosomavvik.
