Ytringsfrihet - en forutsetning for demokrati
Å gå på kompromiss med ytringsfriheten er en risikabel vei.
På oppdrag fra Fritt Ord har TNS Gallup gjennomført den første omfattendeundersøkelsen om befolkningens holdninger til ytringsfrihet. Resultatet er interessant. Et flertall i undersøkelsen ønsker mer sensur og straff av visse ytringer.
Undersøkelsen ble lagt frem fredag, på Verdens pressefrihetsdag. Tre av fire mener det er viktig å ivaretaytringsfriheten. Men når det kommer til konkret utøvelse av ytringsfriheten, blir folk mer tilbakeholdne. Bare 36 prosent mener for eksempel at religiøse ekstremister bør få holde offentlige møter og demonstrasjoner. Og kun 20 prosent mener at personer som ønsker å avsette regjeringen med makt, bør få holde møter og demonstrasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Videre er det stor oppslutning om overvåkning av folk med ytterliggående meninger. Og langt flere mener at det er et viktig mål for samfunnet å opprettholde lov og orden, enn å beskytte ytringsfriheten. At folk verdsetter orden og trygghet er ikke vanskelig å forstå. Spørsmålet er hva som gir oss best trygghet på lang sikt. Det er i gode tider vi må bygge skranker som beskytter demokratiet når det er krise.
Å gå på kompromiss med ytringsfriheten er en risikabel vei. For hvem skal bestemme hvilke ytringer som skal sensureres? Hvem skal bestemme hva som er legitime politiske ytringer? Og for å vise tilFritt Ords undersøkelse: Hvem skal bestemme hvem som er en religiøs ekstremist?
Noen vil utvilsomt mene at presten Per Kørner er en ekstremist når han markerer sitt syn påhomofilt samliv under en homogudstjeneste i Bergen. Kørner knelte ved alteret iført en refleksvest med teksten «Gud lar seg ikke spotte» ogble fjernet med makt. Bør ikke samfunnet ha rom for slike som ham?
Vender vi blikket mot land der ytringsfriheten innskrenkes, ser vi at det ikke akkurat øker borgernes trygghet. Over detmeste av Midtøsten og Nord-Afrika risikerer mennesker som sier sin mening lange fengselsstraffer. Noen risikerer dødsstraff. I Russland svekkes ytringsfriheten parallelt med innbyggernes rettssikkerhet. Når de uavhengige stemmene blir tause og den politiske debatten stilner, da er det ingen igjen som kan si fra om overgrep mot enkeltmennesker. Dét er det motsatte av trygghet.
Ytringsfrihet en forsikring mot maktovergrep og en forutsetning for demokrati. Selvsagt har ytringsfriheten sine grenser. Samfunnet skal ikke akseptere ytringer som oppfordrer til vold og drap. Men vi må tåle å høre ubehagelige ytringer. I stedet for forbud, må vi tilstrebe en robust offentlig debatt der meninger brytes mot hverandre. I så måte var det klokt avHøyre i helgen å gå inn for at både religiøse ytringer og religionskritikk bør være tillatt.
Som kristne må vi huske at ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Det vil være vanskelig å drivemisjon og dele evangeliet, hvis vi ikke har lov til å argumentere for det vi tror på. Når vi proklamerer at Jesus er den eneste veien til frelse, vil det provosere. Det er bare i samfunn med ytringsfrihet vi kan si slikt uten forfølgelse.
Gjennom den ferske undersøkelsen og et planlagt forskningsprosjekt om ytringsfrihet, bidrar Fritt Ord forhåpentligvis til å øke folks bevissthet om hvor fundamentalt det er å kunne ytre seg fritt. Dette initiativet fortjener institusjonen ros for.
