Vil Tyrkia isolere protestantiske kristne?
Det er grunn til å spørre etter at 64 utenlandske kristne har fått vite at de er uønsket i Tyrkia.
Stefanusalliansens rådgiver for vårt arbeid i Tyrkia har også fått vite at hun er svartelistet. På grunn av «nasjonal sikkerhet».
Det er god grunn til å bekymre seg for situasjonen for den kristne minoriteten i et mer og mer autoritært, ultranasjonalistisk og islamisert Tyrkia.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Protestantiske kristne, og særlig konvertitter og kirkeledere, er systematisk diskriminert og trakassert av tyrkiske myndigheter.
Fordi de ikke får lov av myndighetene til å utdanne sine ledere i Tyrkia, er en rekke protestantiske menigheter avhengige av hjelp utenfra. Men nå utestenges utenlandske kristne som i årevis har bodd i Tyrkia, sammen med sine familier, og hatt lederansvar i menigheter.
Tre av FNs spesialrapportører - for trosfrihet, forsamlingsfrihet og minoriteter - sendte 10. august et felles brev til den tyrkiske regjeringen.
Der tar de opp bekymringer knyttet til en rekke problemer for den lille minoriteten av protestantiske kristne i Tyrkia. 6000-8000 kristne er samlet i mer enn 170 større og mindre forsamlinger.
De aller fleste har aldri fått godkjent sine bygg som kirker. De lever derfor under trussel om stenging eller høye bøter for å ha gudstjenester og andre aktiviteter i lokaler som, ifølge tyrkiske myndigheter, er forbudt å bruke til religiøse formål, påpekes det i bekymringsbrevet fra FN.
FN-rapportørene skriver at de beklager sterkt at det ser ut som om tyrkiske myndigheter ikke har hatt de nødvendige skritt for å sikre full beskyttelse trosfriheten, som er garantert under internasjonal lov.
De uttrykker «dyp uro over den rapporterte diskriminering og frykt som møter medlemmer av protestantiske forsamlinger og deres religiøse ledere.»
FN-rapportørene skriver at det særlig etter det mislykkede kuppforsøket i 2016 har det vært en voksende mistenksomhet rettet mot utenlandske kristne som arbeider i protestantiske menigheter i Tyrkia. Det har vært spredt rykter at de «kan underminere tyrkiske nasjonale verdier og identitet», heter det i FN-brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Siden 2019 er flere titalls utenlandske protestantiske kristne tildelt status N82 som krever ny søknad og egen tillatelse for å komme inn i Tyrkia, fordi de er oppgitt å være «en trussel mot landets sikkerhet».
Ingen av dem som har søkt på nytt, har fått slik tillatelse. Noen er nektet fornyet oppholdstillatelse. Noen andre har fått noen få dager på seg til å forlate landet.
Godt over 150 personer er rammet når vi inkluderer familiemedlemmer.
I FN-brevet nevnes tre av de utenlandske kristne som er rammet. En av dem er Vija Herefoss, bosatt i Oslo og ansatt som prosjektrådgiver i Stefanusalliansen. Hun har ansvar for å følge opp våre tre prosjekter i Tyrkia.
Vija Herefoss har aldri vært bosatt i Tyrkia. Hun har derimot besøkt landet en rekke ganger siden 2015. Stefanusalliansen har ingen utsendinger i noen av de omtrent 20 landene vi har arbeid i, men vi støtter lokale partnere som følges opp blant annet med besøk.
5. mars i år fløy Vija Herefoss til Antalya i Tyrkia for å delta på en internasjonal konferanse. I passkontrollen ble passet konfiskert. Politiet på flyplassen meddelte henne muntlig at hun var nektet innreise av «nasjonale sikkerhetsgrunner». Hun ble eskortert til flyet. Passet fikk hun ikke igjen før hun landet i Oslo.
Herefoss hadde senest vært i Tyrkia i månedsskiftet januar/februar, da sammen med to kolleger. De deltok på en konferanse for ledere i protestantiske menigheter og deres familier.
Vi frykter at også de to andre medarbeiderne er rammet, siden andre utenlandske kristne som var på konferansen, også er blitt svartelistet etterpå. Det var en helt åpen konferanse, arrangert på et tyrkisk hotell.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
FN-rapportørene ber Tyrkia forklare seg - og ber eksplisitt om informasjon om saken til Vija Herefoss og saken til en utenlandsk kvinne gift med en tyrkisk borger.
FN-brevet ble sendt 10. august. Tyrkia ble varslet om at brevet ville bli offentliggjort etter 60 dager sammen med et eventuelt svar. Informasjon ville bli sendt FNs menneskerettighetsråd. Da 60 dager var gått, hadde Tyrkia ikke svart. Brevet ble derfor offentliggjort 9. oktober.
Vi i Stefanusalliansen er glad for at FNs spesialrapportører tar opp situasjonen for de protestantiske Stefanusalliansen har ventet med å gå ut til FN hadde tatt saken opp med Tyrkia.
Vi har også flere ganger henvendt oss til Tyrkias Oslo-ambassade som ikke har svart. Under et personlig oppmøte ble våre medarbeidere henvist til å søke visum gjennom ambassaden, med oppgitt 6-10 ukers behandlingstid.
NATO-landet Tyrkia begår alvorlige brudd på trosfriheten for en liten, utsatt kristen minoritet. Det er alvorlig også for tyrkiske kristne at deres gjester og utenlandske medarbeidere stemples som en trussel mot «nasjonal sikkerhet».
Det er uakseptabelt at uskyldige enkeltmennesker som har arbeidet i menigheter og deltatt på åpne møter og konferanser, utsettes for traumatiske utkastelser eller innreisenekt, basert på hemmelige etterretningsrapporter.
Den protestantiske allianse (TEK) har gått offentlig ut med sin sterke bekymring for den tiltakende svartelistingen av utenlandske kristne, også utlendinger som er gift med tyrkiske borgere. TEK har offentlig spurt om turen snart kommer til tyrkiske protestantiske kristne selv.
Enhver regjering har rett til å definere hvilke mennesker uten tyrkisk statsborgerskap som har rett til å bo eller oppholde seg innenfor landets grenser. «Men vår konstitusjon krever at anklager som er fremsatt, må være basert på bevis», sier TEK.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette skriver vi under på. Det er god grunn til å protestere mot NATO-landet Tyrkias overgrep.
