Vil forslaget til ny politireform gi et tryggere Norge?
«Det er mange som mener noe om politireformen i disse dager. Og det med god grunn, da denne reformen skal være styrende for norsk politi i fremtiden», skriver Bjarne Bjelland i et debattinnlegg.
Forrige politireform ble behandlet i Stortinget våren 2001, på bakgrunn av stortingsmelding nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000. Hovedmålene for Politireform 2000 var en politi- og lensmannsetat som skulle være en effektivt forebygger og bekjempe kriminaliteten, være mer tjenesteytende og publikumsorientert, samt arbeide mer kostnadseffektivt. 54 politidistrikt ble redusert til 27 distrikt.
Reformen ble delt opp i to faser og gikk slik store reformer gjør, over flere år.
Mange hadde store forventinger om flere politifolk i nærmiljøet, bedre trygghet på gatene og at politiet skulle komme når de fikk melding om at deres nærvær var ønskelig i forbindelse med alvorlige forbrytelser, ulykker, vold og andre saker som trengte lovens håndhever på plass, foran politireformen i 2001.
Disse forventingene ble ikke innfridd og situasjonen for folkets rettsikkerhet er blitt verre enn noen gang før.
Vaktselskapene har de siste årene i økende grad overtatt leveransen av trygget og sikkerhet i det offentlige rom. Dette igjen betyr at de som har råd til å kjøpe seg trygghet gjør det. Trygghet skal ikke bare være for de som har penger å betale med, men for alle.
Før sommeren konkluderte et utvalg ledet av departementsråd Arne Røksund med at norsk politi i sin nye struktur nå skal redusere 27 nåværende politidistrikt til 6 distrikt. 20. september skrev Klassekampen at «Tre av personene som laget politianalysen har også vært med på å lage Politidirektoratets høringssvar. Politidirektør Odd Reidar Humlegård er blant disse».
Sammenslåing av politi og lensmannsdistrikter kan selvfølgelig gi et mer effektivt og bedre politi, men her virker konklusjonen mildt sagt noe overdrevet, for å si det mildt.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård har ikke uventet varslet at Politidirektoratet går inn for hovedtrekkene i analysen og forsvarer analysens innhold. Utvalget og politiinspektøren ser ut til allerede på forhånd å vite at denne reformen kommer til å virke positivt på kriminalitetsbekjempelsen i landet vårt.
Det hele blir påstander til fordel for den reformen uten vilje til å se argumenter mot egne konklusjoner. Grunnprinsippene for norsk politi har hittil vært nærhet og tilgjengelighet til publikum for det norske politiet, noe som dette forslaget bryter totalt med.
Mange mennesker opplever at deres rolle som fornærmede i straffesaker ikke blir tatt alvorlig og mange saker med kjent gjerningsmann blir henlagt grunnet ressursmangel. I en rettstat skal staten ved politiet sørge for at deres innbyggerne blir ivaretatt når det gjelder trygghet og sikkerhet.
Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Landet trenger et politi som har god lokalkunnskap og tillit i lokalmiljøet. Å ha et «aksjonspoliti» som skal komme ved alvorlige hendelser vil ikke være med og skape trygghet i lokalsamfunnene i landet vårt. Dette vil også bryte med politiets sivile preg og gi et mer militært inntrykk av politiet.
Det er viktig nå at bystyrer og kommunestyrer rundt i landet engasjerer seg i denne reformen og at partiene påvirker sine egne rikspolitikere for å få et godt resultat ut av reformen som igjen gir trygge samfunn og ikke det motsatte. Etter reformen nytter det lite å komme med gode forslag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I programmet til KrF står det følgende formulering «KrF mener at politiet må styrkes. Politi- og lensmannsetaten skal være desentralisert, og fortsatt være et nærpoliti». Dette er viktige prinsipp som det bør tas hensyn til når denne saken går til endelig avgjørelse.
Politiet Bjarne Bjelland Hafrsfjord
