Vil du komme inn på favorittstudiet? Bytt kjønn, da vel

En i overkant smart student i Trondheim har vist akkurat hvor galt det går når myndighetene baserer kjønn på følelser og ikke fakta.

Finansavisens artikkel om opptaket til studiet i Industriell økonomi ved NTNU i Trondheim ligger godt an til å bli sommerens mest bisarre sak.

I utgangspunktet er dette enkeltstudiet det mest populære ved dette universitetet og hadde det høyeste karakterkravet med en grense på 68,3 poeng. Finansavisen kan fortelle om en mannlig student som har foretatt juridisk kjønnsskifte for å skaffe seg de to ekstra kjønnspoengene som blir gitt til kvinnelige søkere.

Den anonyme studenten forteller til avisen at det å skifte juridisk kjønn var «cirka like lett som å bytte mobilabonnement».

Samme avis kan også fortelle om studenten Henrik Idsal som har brukt 32.000 kroner av egen lomme for å ta opp 13 fag fra videregående skole for å få nok karakterpoeng til å komme inn på det samme studiet i industriell økonomi. I år var han kun 0,1 poeng fra å kvalifisere seg.

Idsal opplyser at han ble tipset om å bytte juridisk kjønn for å få nødvendige ekstrapoengene, men at han ikke hadde samvittighet til å gjøre det. Men han medgir likevel at han synes det er bittert å ha blitt «presset ut fordi folk har utnyttet muligheten til å bytte kjønn».

Universitetsledelsen ved NTNU har understreket at de ikke legger seg opp i hvilke grunner folk har for å skifte juridisk kjønn. Det må være helt og holdent opp til den enkelte, mener de ansvarlig ved universitetet.

Avsløringen har likevel ført til en diskusjon om hvorvidt det er riktig å bruke kjønnspoeng for å sikre flere kvinnelige studenter plass på studier der menn er i flertall. Det er for så vidt en interessant debatt, men for oss er det et annet spørsmål som først og fremst presser seg på: Hvordan i all verden kan Norge holde seg med en lov om juridisk kjønnsskifte som gir slike absurde utslag?

«Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt av Stortinget i 2016, bare mot KrF og Senterpartiets stemmer. Siden den gang har enhver norsk borger over 16 år kunnet skifte juridisk kjønn ved kun å fylle ut et skjema.

Altså omtrent den samme fremgangsmåten som man bruker når man skal bytte leverandør på mobilabonnementet, slik den håpefulle Trondheim-studenten helt riktig påpeker.

Selv om fremgangsmåten med avkryssing kan virke nesten banal, så var det faktisk et monumentalt nytt prinsipp som Stortinget innførte den gangen for syv år siden. For med det vedtaket kuttet den norske stat formelt forbindelsen mellom biologi og kjønn.

I stedet gjorde man selvidentifisering til det viktigste kriteriet for å fastslå om en person er kvinne eller mann.

Hvordan i all verden kan Norge holde seg med en lov om juridisk kjønnsskifte som gir slike absurde utslag?

Saken fra Trondheim er den kanskje beste illustrasjonen til nå på hvor absurd det blir når staten forkaster reelt kjønn som grunnlag for kjønnsbaserte rettigheter og i stedet lar denne typen subjektiv egenopplevelse være avgjørende.

For når myndighetene har gjort kjønnsforståelse til et individuelt valg basert på den enkeltes subjektive følelser, kan de ikke legge seg bort i hvordan disse følelsene oppstår. For eksempel at man – som i dette tilfellet – akkurat i dag føler seg litt som kvinne fordi det gir to ekstrapoeng som sikrer plass ved favorittstudiet.

Vi, for vår del, skjønner ikke at venstresiden og feminister kan akseptere den kvinnediskrimineringen som loven om endring av juridisk kjønn representerer. For dette er en lov som kan gi menn som fyller et skjema, adgang til en rekke arenaer som tidligere var forbehold kvinner.

Vi har vært vant til at den debatten har dreid seg om arenaer som kvinnegarderober og kvinneidrett. Men nå må også studieplasser som skulle vært forbeholdt kvinner, legges på til den listen.