Vi trenger en bibelvekkelse

Om ikke Bi­be­len er vår auto­ri­tet i liv og lære, blir det syn­sing med fare for å fare vill og føre vill.

Bi­be­len svek­kes i mange mil­jø­er. Det er både trist og al­vor­lig. Der­for er det be­fri­en­de og tros­styr­ken­de å lese hva Pau­lus sier til sin unge venn og med­ar­bei­der: «Og helt fra barn­dom­men av har du kjent De hel­li­ge Skrif­ter som har kraft til å gjøre deg vis til frel­se ved troen på Kris­tus Jesus. Hele Skrif­ten er inn­ån­det av Gud, og den er nyt­tig til lær­dom, til over­be­vis­ning, til rett­led­ning og til opp­læ­ring i rett­fer­dig­het, for at Guds men­nes­ke skal bli satt i stand og godt ut­rus­tet til all god gjer­ning» (2. Tim 3, 15 - 17).

Pau­lus sier i sin for­svars­tale til den ro­mers­ke gu­ver­nør Felix: «Jeg tror på alt som står skre­vet i loven og pro­fe­te­ne», Apg 24,14. Det er et sam­le­be­grep for hele Det gamle tes­ta­men­te. Jesus føl­ger opp i samme spor i Luk 24,25: «Så ufor­stan­di­ge dere er og så trege til å tro alt det pro­fe­te­ne har sagt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Om ikke Bi­be­len er vår auto­ri­tet i liv og lære, blir det syn­sing med fare for å fare vill og føre vill.

På mitt kon­tor i Tro­ens Bevis har jeg lig­gen­de to bib­ler som Aril Ed­vard­sen bruk­te. De er begge svært vel­bruk­te! Aril slet ut over 30 bib­ler. Man blir fylt med ære­frykt og yd­myk­het bare ved å bla gjen­nom disse bib­le­ne som er fulle av un­der­strek­nin­ger og kom­men­ta­rer i mar­ge­ne. Aril els­ket Bi­be­len. Al­le­re­de som ny­frelst var han en bi­bel­hung­rig mann. De to førs­te ukene etter om­ven­del­sen bruk­te han til å lese gjen­nom Bi­be­len - bare for å få en over­sikt. Siden leste Aril Bi­be­len fra perm til perm over 200 gan­ger.

Jeg er bærer av en bi­bel­hun­ger, og etter hvert som tiden går, blir min re­spekt og til­lit til Bi­be­len bare stør­re og stør­re. Jeg er av­hen­gig av et re­gel­mes­sig for­hold til Bi­be­len for å kunne fun­ge­re ån­de­lig. Bi­bel­les­ning er ikke en plikt, men en glede. Guds Ord er mat for min sjel! Og jeg er glad over at Bi­be­len ble en vik­tig kilde i kris­ten­li­vet mitt fra ung­dom­men av.

I gamle tider var det bare de geist­li­ge som hadde en bibel. Det pas­si­vi­ser­te og umyn­dig­gjor­de leg­fol­ket. Der­for var det et stort og vik­tig frem­steg da Bi­be­len ble til­gjen­ge­lig på mors­må­let. Der­med kunne den van­li­ge krist­ne lese og for­stå Bi­be­len og stå fast i sin tro.

I dag er det vik­tig at kris­ten­fol­ket kjen­ner Guds Ord slik at en ikke blir kas­tet hit og dit av et hvert lær­doms­vær. Vi må prøve hva vi hører på Guds Ord. Bi­be­len er under an­grep. Da er det vik­ti­ge­re å tro på hva Gud har sagt i Bi­be­len enn hva an­gri­per­ne for­fek­ter.

Vi ten­ger en bi­bel­vek­kel­se i lan­det som red­der oss fra ugu­de­lig­het og mo­ralsk for­fall!

Sten Sørensen

pastor