Vi kan få hjelp hos jødiske forskere
Det er mange kristne, teologer og ikke teologer som mener at Gud like godt kunne brukt evolusjonen som en del av skapelsesprosessen. Fra mitt ståsted som kristen teolog, synes jeg dette er uholdbart.
La oss se på evolusjonstenkningens mekanisme:
1. Organismenes kamp for livet (struggle for life).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
2. Bare organismene som kan tilpasse seg miljøet de lever i overlever. Artene, individene som ikke klarer det går til grunne. (Survival of the fittest).
Dette kalles for naturlig utvelgelse (Natural selection). Men ifølge Bibelens skapelsesberetning har Gud skapt en harmonisk verden. En verden hvor det ikke var nødvendig å kjempe for å overleve.
Hvis vi aksepterer evolusjonslæren, aksepterer vi at døden har vært en del av skapelsesverket. Men ifølge Rom. 5,12 kom døden i verden som et resultat av syndefallet og ifølge Rom. 6,13 er døden syndens lønn.
Dette betyr at de som forsøker å kombinere den kristne skapelsestro med evolusjonslæren havner i en selvmotsigelse. Dette betyr ikke at vi må velge mellom tro og vitenskap. Ifølge vitenskapsfilosofen Sir Karl R. Popper er utviklingslæren ikke en vitenskapelig teori.
Han legger vekt på at det ikke er nok å verifisere en hypotese. Han legger vekt på at en hypotese må underkastes tester, som eventuelt viser at den er falsk. Derfor kaller han utviklingslæren for en metafysisk teori, for det er umulig å teste den ved hjelp av eksperimenter.
Det er naturlig for oss som tror på Bibelens skapelsesberetninger å lette etter teorier som harmonerer med vår tro.
På dette punkt kan vi få hjelp hos jødiske forskere, som ved side av studier som har gitt dem vitenskapelig spisskompetanse er velbevandret i Bibelen, Talmud og annen jødisk litteratur.
Et eksempel er Gerald L. Schroeder Ph.D., som etter 35 års arbeid som fysiker ved det prestisjetunge MIT (Massachusets Institute of Technology) har flyttet til Jerusalem. I sin bok «Genesis and the Big Bang» viser han til harmonien mellom den moderne vitenskap og Bibelen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ifølge mange kosmologer bestod vårt univers av et uratom som etter en eksplosjon som har funnet sted for ti milliard år siden, eller mer har det utviklet seg til det univers vi kjenner i dag.
Ifølge Schroeder stemmer Big Bang teorien med det som står i Talmud og i skriftene til Maimonides (Rambam) og Nachmanides (Ramban).
Samtidig viser han til Einsteins relativitetsteori, som gjør det mulig å anta at universet bokstavelig ble til i løpet av seks dager. For ifølge relativitetsteorien er tid og rom relative størrelser.
Tidsmålingene varierer med observasjonsstedet. Fra Guds observasjonssted har skapelsestid vært på seks dager. Fra vårt menneskelige observasjonssted har skapelsesprosessen tatt milliarder av år.
Kanskje dette er den mest interessante del av Schroeders bok. Men i likhet med andre forfattere bruker Schroeder termodynamikkens lover som argument mot evolusjonslæren.
Termodynamikken er den del av fysikken som studerer forvandlingen av varmeenergien i andre former for energi. Ifølge termodynamikkens 2. lov, blir energien som står til rådighet for nyttig arbeid, stadig mindre og mindre.
Dette fører til at universet, hvis det ville være forlatt til seg selv, ville gå fra kosmos (orden) til kaos. Denne degradering av energien kalles for entropi.
Dette betyr at entropien gjør utviklingen fra lavere former for liv til høyere umulig. For høyere form for liv forutsetter høyere form for energi. Evolusjonslæren er altså uholdbar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men når universet etter milliarder år fortsatt er kosmos, betyr det at det ikke er overlatt til seg selv. Dette styrker vår tro på En som opprettholder det.
Dette betyr også at det finnes også andre krefter som står bak selveste livet. Fenomenet liv kan ikke forklares bare ved hjelp av fysikk og kjemi. Den filosofiske materialisme kan ikke forklare livet.
