Vi greier oss ikke alene

Det går ikke an å trekke opp stigen til vårt trygge og velfungerende lille samfunn og la resten av verden greie seg selv. Men, det er både fristende og kanskje helt naturlig å sette oss selv først når krisen rammer. 

Det skal være Lars Korvald som fra Stortingets talerstol sa at ‘Norge er et land i verden’. Det har vi blitt grundig minnet om da Covid-19-smitten slo inn over oss i vår.

Spenningen kom blant annet til uttrykk da noen kritiserte norske statsråder for at de bar en nål med symbolet for FNs bærekraftsmål.

De mente at i en slik krisesituasjon som en pandemi skulle det norske flagget på jakkeslaget. Deretter kom det runder med fortolkninger og forklaringer til hva disse symbolene sa om personene som bar dem.

I Norge, og i resten av verden, opplever vi en stadig mer polarisert og giftig samfunnsdebatt. Folk blir lett krenket av andres utsagn og meninger, og tar det meste opp i verste mening.

Det har mange uheldige følger. En av dem er at det blir lite igjen som vi kan være enige om og stå sammen om. Men vi trenger noe som vi kan jobbe sammen om.

Jeg vil slå et slag for å se nettopp på FNs bærekraftsmål. De 17 målområdene er vel verd å sette seg inn i. De fleste kan slutte seg til disse målene. Statsminister Erna Solberg er av FNs generalsekretær utnevnt til en av pådriverne for å få oppmerksomhet og oppslutning om målene.

De kristne skolene i Norge kan bidra til alle bærekraftsmålene og kanskje særlig innenfor nummer 4) God utdanning, nummer 12) Ansvarlig forbruk og produksjon og nummer 16) Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

I den offentlige samtalen blir dessverre kristne friskoler noen ganger tillagt uheldige og menneskefiendtlige verdisyn. Det framstilles som om de tradisjonelle kristne verdiene vi står for ødelegger folks liv.

Skolene omtales også som snyltere på det offentlige skoletilbudet. Tilskuddet til friskolene utarmer den kommunale og fylkeskommunale skolen, heter det.

En ser ut til å glemme at elevene ved friskolene også er vanlige norske barn og ungdommer som har samme rett til god skolegang som alle andre. I Norge føres det nøye kontroll med at statsstøtten går til elevene.

Foran neste års stortingsvalg kommer det forslag som vil begrense muligheten for å få godkjent friskoler og gjøre driftsgrunnlaget uforutsigbart.

Jeg vil ganske frimodig sette fram noen postulater:

1. De kristne skolene ønsker å være en del av løsningen. I Norge ser det ut til at noen tror at sekularisering skal berge verden.

Imot dette vil jeg påstå at de som er trygge på sitt eget verdigrunnlag og sin tro kan møte andre med åpent sinn.

2. De kristne skolene vil være en del av framtida. Det er ikke slik at alt var bedre før. Verden har gjort store framsteg på helse og bærekraftig utvikling.

Det er mye som gjenstår før vi når målene, og det vil vi være med på. De kristne skolene utruster barn og unge til gode samfunnsborgere og aktører i eget liv.

3. De kristne skolene ønsker å tilby et trygt fundament for livet.Et kristent livssyn er mer enn en krykke å støtte seg til når livet blir vanskelig.

Det setter mennesket fri til å møte andre med et åpent sinn, med interesse og med omsorg. Et kristent livssyn hjelper mennesker til å krøke seg ut av sin egen navlebeskuelse.

Den store fienden som truer vårt fellesskap, er ikke livssyn. Det er løgnen om at høyere forbruk, økt velstand og materielle goder gjør oss lykkeligere.

For å gi alle mennesker et bedre liv trenger vi at alle jobber sammen.