Verdibasert og praktisk kirkelig organisering

Hvordan kan kirkelig organisering målbære kirkens oppdrag?

Aktuell debatt viser kompleksiteten i kirkeordningsspørsmålene. Temaet bør belyses fra ulike fagområder. Ledelses- og organisasjonsfaget er ikke nøytralt, men et verdibasert og praksisorientert perspektiv er en ressurs som støtter opp under kirkens oppdrag.

Kirke i endring

Hvordan kan kirkelig organisering målbære kirkens oppdrag? Hva særpreger kirkeledelse og kirkelige lederroller?

Tre prosesser har de siste tiårene satt spørsmålene på dagsordenen. For det første er statskirkeordningen opphørt. Den norske kirke videreføres gjennom en kort rammelov som en selvstendig, landsdekkende og demokratisk folkekirke.

For det andre har Kirkemøtet iverksatt trosopplæringsreformen og gudstjenestereformen. Større vekt på diakoni og kirkemusikk i menighetene utfordrer tilvante arbeids- og samarbeidsformer.

For det tredje har Müller-Nilssen-utvalgets rapport foreslått nyorganisering med konsekvenser for kirkeordningen.

Flerfaglig belysning

Fra å være et spørsmål om hensiktsmessighet synes organisering og ledelse å bli et kirkelig kjernespørsmål. Derfor er det vesentlig hvilket tankegods pågående og kommende ordskifte trekker veksler på.

Aktuell debatt viser kompleksiteten i kirkeordningsspørsmålet. Temaet bør derfor belyses fra ulike fagområder.

Vi er redaktører av en fersk bok med et flerfaglig bidrag. Kirkelig organisering og ledelse (Cappelen Damm Akademisk) er åpent tilgjengelig på nett.

Den bringer inn både teologiske, juridiske, organisatoriske og ledelsesfaglige perspektiver. Alle er relevante for kirkeordningsspørsmålene.

Kirkens identitet

Hensikten med forskningsantologien er å gi fornyet forståelse av organisering og ledelse i en kirke i endring. Kapitlene analyserer utviklingstrekk som demokratisering, profesjonalisering og styrking av kirkens forvaltningsorganisasjon.

Vår utforskning av kirkefeltet tar utgangspunkt i empiriske studier av organisering og ledelse. Det muliggjør en dialog mellom det særegne i kirkekonteksten og allmenn organisasjonsteori. Kirkens egenart belyses både ekklesiologisk og organisasjonsteoretisk.

Vi anlegger et verdibasert og praksisorientert perspektiv. Det tar høyde for kirkens identitet som et religiøst fellesskap og som en organisasjon med omfattende virksomhet og ledelsespraksiser.

Dermed forstås ledelse som en verdibasert praksis - forankret i kirkens oppdrag innenfor rammene som det norske samfunnet gir organisasjoner.

Verdibasert perspektiv

Kirkelig organisering må ta utgangpunkt i kirkens oppdrag. Folkekirken har verdier som bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen.

Samtidig er den forpliktet på å være landsdekkende og demokratisk. Kirkeorganisering i luthersk tradisjon omtales som et spørsmål om hensiktsmessighet.

Men det er ikke likegyldig hvordan kirkens ordninger regulerer virksomheten. Det er en utbredt oppfatning at kirkens oppdrag legger føringer for tjenlig praksis og organisering.

Den erkjennelsen gir retning for hva slags kompetanse, hvilke stillinger og ledelsesfunksjoner kirken trenger for å realisere sitt kall.

Faglig knyttes derfor mange av kapitlene til institusjonelt og verdibevisst lederskap. I denne tradisjonen vektlegges hvordan verdier bygger bro mellom ideologi og handling.

Praksisorientering

Den andre bærebjelken i en empirisk ledelsesforståelse er praksisorientering med vekt på kontekst, lederjobb og samhandling.

Vi tar i mindre grad stilling til hvordan ledelse bør utøves, men fremhever beskrivelser og forklaringer basert på studier av hvordan organisering og ledelse faktisk utspiller seg i kirkevirkeligheten.

Ledelse skjer ikke i et tomrom, men i spesifikke kontekster som varierer med kirkelig geografi og med nivå. For ledere er organisasjonen konteksten og innrammingen for utøvelse av lederjobben.

Samtidig kan ledere ved sitt ansvar og mandat skape kontekst for andres arbeid. Ledere kan bidra til å fortolke situasjon og formål for organisasjonens videre arbeid eller strategiske satsning.

Forankret mandat

Videre er ledelse også en jobb med et organisatorisk forankret mandat. Kirken har gitt personer i oppdrag å fylle lederposisjoner.

Ledelse innebærer et ansvar for flere enn seg selv, og for flere oppgaver enn man selv kan ivareta. Derfor inngår både relasjoner og oppgaver som sentrale dimensjoner i ledelsesutøvelsen.

Ledere må ha blikk for livet i organisasjonen, men også for hva som skjer i omgivelsene. Vi forstår derfor ledelse som samhandling og som praksis.

Blant annet gir vi en innføring i hvordan kirkeledelse er studert som ledelse i praksis i en norsk kontekst. Her analyserer vi forholdet mellom kirkelederes rolle og identitet.

Et viktig funn er at kirkelige lederroller fylles med stadig mer arbeidsgiverrelatert og administrativt innhold. Det organisatoriske mandatet er blitt tydeligere.

Det har bidratt til å likedanne presters, prosters og kirkevergers lederroller. Vi drøfter også hvordan roller og identiteter kombineres og kan inneholde spenninger mellom faglige og ledelsesmessige orienteringer.

Helhetlig ledelsesforståelse

Vi argumenter for en bredere ledelsesforståelse og mer helhetlige ledelsesteorier, forankret i kirkens verdier og praksis.

Ledelsesfaglig er det ikke mulig å peke på en «beste» tilnærming, men vi påpeker tre forutsetninger for en relevant og kritisk konstruktiv kirkelig ledelsestenkning.

Denne integrerer hensynet til menighetens grunnleggende oppdrag og identitet og angir samtidig viktige organisatoriske funksjoner som må ivaretas for en langsiktig og bærekraftig virksomhet.

Dernest sammenholder vi styringsfunksjonen som ivaretas på vegne av et folkevalgt organ med en ledelse som bidrar til bred involvering og meningsskaping i arbeidsfellesskapet.

Videre bør ulike funksjoner og oppgaver som implisitt ligger under ulike ledelsesfaglige typologier integreres i en mer helhetlig ledelsestenkning.