Verdens største politiske ikon
Mannen som inntil nylig var den største levende legenden i det internasjonale samfunnet, har forlatt oss.
Hele verden sørger sammen med Sør-Afrika etter at Nelson Mandela gikk bort natt til fredag. Mandelas død kommer etter at den 95-årige eks-presidenten og fredsprisvinneren i lang tid har slitt med sviktende helse.
Allerede i sommer gikk Sør-Afrikas president Jacob Zuma ut og bad verden forberede seg på Mandelas bortgang. Han fikk noen måneder ekstra å leve. Men nå har altså mannen som inntil i går var den største levende legenden i det internasjonale samfunnet, forlatt oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For meg vil Nelson Mandela for alltid stå som et symbol på hvor sterk tilgivelsens kraft er. Det viste han oss på flere måter. Først gjennom sitt eget personlige eksempel.
Nelson Mandela ble frastjålet nesten en tredjedel av livet sitt av det rasistiske apartheid-regimet som regjerte hjemlandet hans. Han satt 27 år i fengsel, 18 av dem på den beryktede fangeøya Robben Island.
Det er en behandling som ville ha tatt knekken på de fleste. Men ikke på Nelson Mandela. Hos ham fantes det ikke spor av bitterhet eller hat. I stedet klarte han å omforme den personlige lidelsen og urettferdigheten han ble utsatt for, til en positiv kraft.
Og det skulle vise seg å bli en kraft som forvandlet livene til millioner av sørafrikanere. For Nelson Mandela brukte ikke tilgivelsens prinsipp bare til personlig, innvortes bruk. Han benyttet seg av det til å gjennomføre den mest oppsiktsvekkende nasjonale transformasjon som verden har sett de siste tiårene.
Hvordan skulle en nasjon nærmest over natten kunne omdannes fra en rasiststat til en demokratisk nasjon med like rettigheter for svarte og hvite? Og var det virkelig realistisk å tro at det kunne skje på en fredelig måte?
Årene med overgrep og hat hadde selvfølgelig satt dype spor i befolkningen. Var det i det hele tatt mulig for svarte og hvite å leve fredelig side om side etter det som hadde skjedd? Kunne det være mulig å legge fortiden bak seg?
Mandelas svar ble å opprette den såkalte Sannhetskommisjonen under ledelse av erkebiskop Desmond Tutu. Den skulle kartlegge de overgrepene som hadde skjedd under apartheid-styret fra 1960 til 1993. Kommisjonen skulle behandle sakene til både svarte og hvite. Og den hadde fullmakt til å gi erstatning og hjelpe ofrene.
Men Sannhetskommisjonen benyttet seg også av et annet prinsipp som er helt uten paralleller i historien. Overgriperne kunne slippe straff dersom de gikk med på å si sannheten. De ble innvilget amnesti i bytte mot forsoning med de menneskene som de hadde begått overgrep mot.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mandela mente at forbrytelsene under årene med apartheid-styre var så enorme og så systematiske at han trodde at den eneste måten man kunne komme videre på, var ved å tilgi hverandre.
Resten av verden fulgte dette unike forsoningsprosjektet i nærmest måpende spenning. Men det fungerte. Gjennom Sannhetskommisjonen ble veien videre mot en ny fremtid for Sør-Afrika bygd.
Og denne suksessen var selvfølgelig først og fremst Nelson Mandelas fortjeneste. Det er rett og slett vanskelig å overvurdere den rollen han spilte i det som ble en ikke-voldelig, men lett kunne ha blitt et svært blodig maktskifte i Sør-Afrika. Sjelden har vel en fredspris vært mer fortjent enn da Nelson Mandela fikk den i 1993.
I ettertid er det også interessant å merke seg den store forskjellen mellom tildelingen til Mandela og prisvinneren året etter. For i 1994 gav Den norske nobelkomité fredsprisen til Yassir Arafat. I utgangspunktet hadde de to en ikke helt ulik bakgrunn. Begge var i utgangspunktet ledere for grupper som hadde benyttet terror som våpen.
For det er et faktum at også Nelson Mandela som ung mann begynte sin frihetskamp med geværet i hånd. Men da det virkelig gjaldt, tok han i bruk noe som skulle vise seg å være et enda kraftigere våpen. Da satte han sin lit til tilgivelsens kraft.
Han klarte det Yassir Arafat aldri maktet. Å omstille seg selv fra kriger til statsmann. Og gjennom sin egen perosnlige transformasjon forandret han hele nasjonen sin.
Nelson Mandela døde som sin samtids største politiske ikon.
