Verdens fattige sist i køen for ny koronavaksine?

Det vil kunne ta lang tid å utvikle en koronavaksine. Mens vi venter, må vi satse på økt testing og forebygging.

Verdenssamfunnet investerer nå store ressurser i å utvikle en vaksine mot koronaviruset. I øyeblikket er det over 70 vaksinekandidater i forskjellige faser av utvikling. Det er et kappløp med tiden. Men det kan også bli rike lands kappløp for å sikre vaksine for sine egne. Historien er full av eksempler på at verdens fattige kommer sist i køen når nye vaksiner utvikles, også når de er blant dem som trenger det mest.

Norge støtter Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI), som arbeider med vaksineutvikling med 2,2 milliarder kroner. Om arbeidet lykkes, vil de kunne ha en vaksine klar for produksjon i løpet av 12 til 18 måneder.

Afrika kan bli spesielt hardt rammet av pandemien. Kontinentet mangler velfungerende helseinstitusjoner og utstyr for å beskytte helsepersonell. I tillegg har de fleste land begrenset kapasitet til å ta prøver og tester. Afrikas erfaring med nylige ebola-utbrudd med og uten vaksine tilgjengelig viser hvor avgjørende det er å få dette på plass.

I 2013 brøt ebola-epidemien ut i Liberia, og spredde seg til flere land i Vest-Afrika. Utbruddet tok 11.300 menneskeliv. Sierra Leone, Guinea og Liberia var blant landene som ble hardest rammet. Det fantes ingen vaksine mot viruset. Det siste store ebola-utbruddet i republikken Kongo har man klart å slå ned ved hjelp av en effektiv vaksine og dødstallene er begrenset til rundt 2300.

Under utbruddet i Vest-Afrika jobbet jeg som styreleder i Den globale vaksinealliansen Gavi. Alliansen var med å finansiere starten på arbeidet med en vaksine mot ebola. Det var med å sikre at vaksinen ble utviklet og tilgjengelig i noen av verdens fattigste land. Dette er ikke selvsagt i det kappløpet vi ser mot en ny koronavaksine.

I mange land er det sterke krefter som vil sikre en ny vaksine kun for egne innbyggere. Enkelte land har lovgivning som kan pålegge egne vaksineprodusenter å prioritere deres egne. Vi trenger derfor et sterkt og robust samarbeid som sikrer en rettferdig og likeverdig tilgang til nye vaksiner der de medisinske behovene er størst når vaksine blir tilgjengelig. Norge bør ikke utbetale en krone til vaksineutvikling uten at dette er på plass.

Gavi er vel plassert for å ivareta en rolle i denne sammenheng. I tillegg til å finansiere utvikling av vaksiner, er det derfor viktig at Norge bidrar til å sikre en god mekanisme for likeverdig tilgang til vaksinen gjennom den refinansiering av Gavi som skal skje i juni. Det er også viktig for å sikre at rutinevaksineringen holdes oppe og styrke helsesystemene i fattige land.

Vi må unngå en situasjon som man hadde under ebola-utbruddet i Kongo, der det døde mange ganger flere av meslinger enn av ebola, fordi rutinevaksineringen stanset opp. Sammen med en flere andre norske sivilsamfunnsorganisasjoner har Kirkens Nødhjelp bedt Norge om å støtte Gavis appell om finansiering for de neste fire år.

Mens vi venter på en vaksine, må vi gjøre det vi kan for å forebygge smitte av koronaviruset. Kirkens Nødhjelp jobber i 30 land i verden. I vårt arbeid fokuserer vi på å gi mennesker tilgang på rent vann, forbedre sanitærforhold og bedre forvaltningen av vannressurser. I arbeidet med å forebygge smitte av koronaviruset er rent vann og hygienetiltak viktigere enn noen gang.

Takket være midler fra det norske folk og Norge er vi i gang med livreddende forebyggende arbeid mot korona i 18 land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika som er berørt av pandemien. Det kan vi gjøre fordi vi er vel plassert i disse landene sammen med våre lokale partnere.

Og vi har kapasitet og kompetanse på det som kanskje er viktigst akkurat nå: Rent vann, gode hygienetiltak og forsvarlige sanitære forhold.