Ventetida vår i år
Denne uka går vi inn i ventetida før jul, advent. Vi har venta på jula før, de fleste av oss. Er det noe nytt å si om det nå?
Trenger vi egentlig enda en påminning om at tida før jul er, eller bør være, en høytidstid heller enn shopping og planlegge av feiring og ferie og julemat?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ønsker vi oss nok en preken eller en ny artikkel om at adventstida kan fylles med helt annet innhold enn å sende pakker til øst eller vest, tenne lys hjemme og henge opp julepynten på døra eller lyslenkene i hagen?
Nei, jeg tror vi vet alt det der.
Jeg slår et slag for gleden isteden.
Hvordan kan vi finne den? Ja, hva gjør oss glade?
Å velge gleden kan høres ut som nok et punkt på en allerede overfylt gjøremålsliste, men det er ikke det.
Og hvis du er blant dem som ikke orker tanken på å være glad i år, så kanskje du kan imot gleden fra andre rundt deg isteden?
Gleden er gjenkjennbar, den bærer lys og er lys.
Gleden peker på jula og det gode budskapet som kommer gjennom den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gleden er forkynnelse, både med og uten ord.
Kanskje du er av dem som allerede gleder deg daglig til jul og ser fram til desember med alt som følger med av små og store oppgaver og muligheter.
I så fall, flott!
Hold på den følelsen og holdningen.
Men hvis du er av dem som synes gjøremålslista er lang og ønsker at adventstida ble lysere og enklere enn den pleier i år, så ta med deg tanken på gleden. Hvordan kan vi velge å gi eller ta imot gleden i ventetida vår?
Jeg vet ikke hvordan det ser ut i ditt liv. Men her er noen tanker:
Det kan handle om å hente fram det gode smilet til en som strever med mer enn nok i pakkedisken. Eller kanskje det er deg som står i pakkedisken og får ta imot den gaven litt vennlighet kan være?
Gleden kan handle om en munter kommentar til en fremmed på bussholdeplassen en dag snøen er spesielt gjenstridig og bussene står i stampe et helt annet sted enn der du venter på dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gleden kan handle om le sammen. Om å gi en klem. Om å boble over at noe godt en har hørt eller lest eller sett. Kanskje noe åndelig. Eller noe som bare gir en vennlig og ikke ondsinnet latter i godt lag.
Gleden går i alle slags desemberdrakter gjennom tilværelsen vår.
La oss forsøke å gjenkjenne den når vi ser den.
Og hvis tilværelsen er sånn nogenlunde levelig, sånn at vi har overskudd til å gi det vi har sett videre, så la oss kle gleden i ord når vi ser den også.
Butikkeieren som har fikset så ekstra mye dekorasjon i vinduene, er det bare for å selge eller er det uttrykk for å gjøre godt og skikkelig arbeid med det en er betrodd? Kan vi gi et godt ord videre om det? Noe som skaper glede?
De trøtte trebarnsforeldrene som likevel ber alle ungene fra barnehagen hjem, hva med å kjøpe en juleblomst til dem lenge før jul. Gi glede, få glede selv.
Og alle greiene vi strever med før jul: kan vi glede oss over juletradisjonene? Eller blir de en trøye vi trekker på oss som blir stadig trangere hvert år?
Kanskje vi kan gi hverandre en daglig bønn om glede i adventsgave?
Så mye mer vi skulle rukket, så mye vi har ugjort og dessuten er november så mørk og desember så kort og det var noe vi skulle fikset for en slektning og ungene vi skulle sett mer til…
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg møter meg selv i døra her, jeg skjønner mens jeg skriver at gjøremålslista mi har vært lang i mange adventstider. Men det kan det bli endring på. Hva er julerelatert som jeg kan glede meg over, akkurat nå?
Som forfatter gløtter jeg gjerne til bøker. Forrige uke var det 60 år siden den kristne tenkeren og forfatteren C. S. Lewis døde. I år er det 125 år siden han ble født.
I et brev om bønn i boka «Letters to Malcolm», skriver Lewis noe nyttig om både bønn og hva vi venter på. Han minner oss på at i Vår Far bønnen så ber vi «skje din vilje».
Lewis peker på at vi kan velge å legge vår vilje inn under Guds ikke bare når det gjelder kommende vanskeligheter, men også når det gjelder å forvente mulige framtidige velsignelser.
Vi kan, foreslår Lewis, legge vekk våre egne bønner om alt vi mener vil være godt som vi vil ha mer av, eller oppleve igjen, og heller gjennom «skje din vilje» bønnen åpne hjerter og hender for det gode Gud faktisk ønsker å gi oss.
Så kanskje vi i ventetida i år kan strekke tanker og følelser ut i tro og ta imot ny og frisk forventning om mulige framtidige velsignelser.
Og kanskje vi kan gi hverandre en daglig bønn om glede i adventsgave i 24 dager fremover fra helga nå.
