Venstrepolitikere og det fullkomne

Han var lederen av landets største parti. Han ønsket et bedre samfunn. Han grunnla folkehøyskoler. Han kjempet for kvinnelig stemmerett. Han nevnes fortsatt i eksamensoppgaver, senest i 2013. Nei, vi snakker ikke om Einar Gerhardsen, men venstremannen Viggo Ullmann.

Eksamensoppgaven i skriftlig hovedmål Vg3 omtaler en debatt i 1890, der «temperaturen er høy og frontene harde» i salen. «Venstremannen Viggo Ullmann ypper til strid med kirkens menn, og får svar på tiltale. Debatten som følger strekker seg over to dager med Paulus, syndefallet, utviklingslæren, familiepolitikk og kvinnesaksbevegelsen som hyppige ingredienser.

Motstanderne er redde for kvinnesakens revolusjonære karakter, for at stemmerett for kvinner bryter med naturens orden». Biskop J. C. Heuch fra Kristiansand fremstår som hovedmotstander. Han «mener en kvinne som opptrer offentlig forbryter seg mot sin natur, og at en offentlig kvinne er det samme som en prostituert». Hun vil verken «gjøre Mandens» eller «Kvindens Gjerning» og blir dermed «et vanskabt Misfoster».

Konfliktlinjen er klar. På den ene siden venstremannen, på den andre kirkens menn, representert ved biskopen. De opplyste mot de kristne.

Eller, ikke helt.

For Viggo Ullmann var mer enn en venstremann. Han var en ganske så overbevist kristen som stiftet folkehøgskoler i Grundtvigs ånd. Han var en aktiv trosforsvarer som i full offentlighet svarte på anklager mot kristen tro.

HansVore evangeliers ægthed fra 1884 var et tilsvar til BjørnsonsHvorfra stamme Miraklerne i det nye Testamentet? Mye av hva Ullmann skriver her er fortsatt aktuelt. Og han ga seg ikke med det. Han forfattet historieverk fra et klart kristent perspektiv.

Noe som dessverre ikke fremgår av skolens lærebøker. Du skal være svært interessert elev på videregående for å oppdage at en så sterk drivkraft for kvinnelig stemmerett ikke bare var en kristen i navnet, eller nøyde seg med en barnetro som så mange på den tiden, men var en fremoverlent forsvarer av Bibelen.

Samtidig er det ingen tvil om at Den norske kirke på denne tiden var pietistisk og konservativ. Mange anså kvinnens underordning som en del av Guds skaperordning. Likevel var det også teologer som støttet kvinnenes krav.

Skillelinjene i debatten gikk ikke mellom kristne og andre, men fulgte partitilhørighet, slik det fremgår av en fagartikkel på Store Norske Leksikon - selv om det altså ikke manglet konservative biskoper.

Det bryter nok også med noen myter at motstandere av kvinnelig stemmerett også kunne lene seg mot naturvitenskap, nærmere bestemt slik de oppfattet evolusjonslæren.

Kvinnen hadde «tross likheten med mannen dog faktisk har trukket det korteste strå i tilværelsens og utviklingens kamp». Dermed ville deltakelse i det offentlige liv ikke være til hjelp for å «stå opp mot mannens angivelige overgrep og derigjenom ha sin stilling som mannens konkurrent på alle livets områder».

Det vil heller virke mot sin hensikt.

Siden kvinnene var evolvert til å være svakere enn menn, risikerte de å bli undertrykte i det offentlige liv. Skal kvinnene ivareta sine interesser overfor menn «spesielt ved sin deltagelse i det offentlige liv, kan det neppe være tvil om at de uten mennenes medvirkning vil utsettes for å trykkes ned i stedet for å kunne hevde sin stilling, og at kvinnens deltagelse i det offentlige liv, sett fra dette synspunkt langt fra er å anbefale».

Eksamensoppgaven kunne altså åpnet med at «den kristne Viggo Ullmann ypper til strid med vitenskapens menn som avviser kvinnelig stemmerett».

For Ullmann hadde en klar visjon om et bedre samfunn. Han lot seg ikke rive med av retorikk som brukte vitenskap til å holde halve befolkningen unna det politiske liv. Hans idealer var ikke basert på samtidens tanker om rasehygiene, sterke menn eller imperialisme.

Ullmanns forbilde var Jesus. Som Tom Holland i fjorårets viktigeDominion, forstod han hvordan inspirasjonen fra Jesus har formet så mange av vestens tanker og etiske idealer.

Tross sin gode kjennskap til kriger, sult og nød gjennom tidene, så Ullmanns Guds ledelse av historien. HansHaandbog til verdenshistorien fra 1897 åpner med at «Verdenshistorien er skildringen av hvorledes menneskene under Guds styrelse har hevet seg stadig høyere og høyere, åndelig, moralsk og materielt. Historiens midtpunkt er Jesus Kristus».

For bak kulissene blir vi styrt mot et mål der vi oppdras til å bli mer som Kristus. Han setter for historien «de store formål for menneske- og samfunnsliv, som det er menneskenes oppgave her på jorden stadig å komme nærmere. Alle disse formål samler han i det ene: «Vær fullkomne, slik deres Far i himmelen er fullkommen».

Selv om mange politikere fortsatt har sympati for Jesus, kommer nok ikke dette formålet inn i så mange partiprogrammer til neste valg.