Vegen videre for Den indre Sjømannsmisjon
For de som bare leser overskrifter fikk en et negativt inntrykk av fremtiden for Den indre Sjømannsmisjon, og kanskje vil mange stille seg spørsmål om realiteten for driften videre.
Torsdag den 5.04. ble jeg oppringt av journalist i Dagen som ville ha Den indre Sjømannsmisjons leder sitt syn på hva som kunne bli følgene av at misjonen to år på rad hadde vesentlige underskudd.
Fra min side startet jeg uttalelsen min med at forslag til overskrift over intervjuet kunne være: «Optimisme for Den indre Sjømannsmisjon, på tross av vesentlige underskudd de to siste årene.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Journalisten spurte hvorfor jeg ville ha en slik overskrift. Svaret mitt var at kjernen i det jeg hadde av uttalelser kunne oppsummeres slik jeg gav uttrykk for.
Selvfølgelig svarte journalisten at det var avisredaksjonen som bestemte hvilken overskrift som skulle stå. Og i min oppfatning av hva avisene prioriterer var det ikke det positive som var blikkfanget, men nettopp det motsatte. At misjonen strever tungt etter kraftig underskudd, og at det kan gå mot nedleggelse.
Den indre Sjømannsmisjon har hatt aktivitet siden 1880. Misjonen har vært stor og hatt et omfattende arbeid, med fiskarheimer, betelskip, og kretsarbeid som sin virksomhet. De siste årene har fiskeriet endret seg. Antallet fiskarheimer er redusert, og det økonomiske grunnlaget for driften har blitt svekket.
Likevel har misjonen holdt oppe et relativt omfattende arbeid, fordi en har prioritert den utadrettede virksomhet, samtidig som en har måttet redusere vedlikeholdsarbeidet på fiskarheimene, og betelskipet.
Når misjonen nå fikk nye økonomiske resultater, var det tid for å gjennomføre en omfattende renovasjon av de fiskarheimene en har igjen, omfattende reparasjon/restaurering av betelskipet, samtidig som misjonen ser viktigheten av å drive virksomhet blant alle cruisemannskap som kommer til Bergen, Stavanger, Ålesund og Oslo.
De store materielle utgiftene er derfor tatt, og vi kommer antakelig ikke til å ha tilsvarende utgifter på en del år. Det er derfor rom for virksomhet videre. Det kan også opplyses om at det er massiv etterspørsel etter den evangeliske forkynnelse i regi DISM, kanskje gjelder dette særlig i nord.
Slik landsstyret ser situasjonen, står Den indre Sjømannsmisjon fremfor et veikryss, eller en rundkjøring, der det er pekt på tre utganger fra denne rundkjøringen.
1. Retningspilen for denne ene utkjøringen peker på en vei til avvikling.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
2. Retningspilen her peker på en vei mot samarbeid med andre nær beslektede misjoner.
3. Retningspilen her peker på en vei der en seiler videre på egen kjøl, men gjør vesentlige forandringer i driftsmåte.
Så er det landsmøtet som skal velge hvilke veivalg en skal gjøre.
For de som bare leser overskrifter fikk en et negativt inntrykk av fremtiden for Den indre Sjømannsmisjon, og kanskje vil mange stille seg spørsmål om realiteten for driften videre.
Det optimistiske for fremtiden er at landsmøtet og rådsmøtet har vist en vei for en realistisk drift videre. Kanskje kunne det vært en tanke at avisen fokuserte på denne veipilen, slik at de som støtter den videre drift fikk frem dette synet.
Målet for Den indre Sjømannsmisjon er å forkynne evangeliet for fiskere, sjøfolk og kystens befolkning slik utgangspunktet var.
