Vann på godt og vondt

Jeg kom nettopp hjem fra Cape Town, hvor de teller ned til «dag null» – dagen drikkevannet tar slutt. Vi i Kirkens Nødhjelp kjemper mot «dag null» hver dag – i landsbyer og flyktningleire over hele verden.

Vi er ved inngangen til fastetiden, og i Kirkens Nødhjelp er vi opptatt av at dette er en tid der det både er rom for ettertanke og engasjement for vår neste.

Det kommer for eksempel til uttrykk i plakaten med regnbuebønner som er sendt ut til alle menigheter som er med på vår fasteaksjon. Der er det blant annet fortellinger fra arbeidet vårt, og hver uke er det en kort bønn.

Kirkens Nødhjelps logo med hendene og duen er hentet fra bibelfortellingen om Noah. Da storflommen var over, lovet Gud at han skulle verne livet mot dødskreftene. For å gi Noah et synlig tegn på dette satte Gud regnbuen på himmelen.

Regnbuen er et håpstegn, et tegn på at en ny begynnelse alltid er mulig. Dette er diakoniens kjerne, og det er derfor Kirkens Nødhjelp bruker regnbuen som ramme for menighetsmateriellet til fastetiden.

I årets aksjon fortsetter vi med å si som i fjor: «Ja, vi elsker dette vannet», fordi vi vet at rent vann er livsviktig og helt avgjørende for all utvikling. De siste årene har vi sett at det har skjedd en positiv utvikling i mange land.

Det er færre som lever under fattigdomsgrensen og flere har fått tilgang til rent vann, men klimaendringer og dårlig styresett fører også til dramatiske vannkriser i områder som tidligere hadde god tilgang til vann.

Det så jeg sist for noen dager siden da jeg var i Sør-Afrika. Cape Town er nå verdens første storby som er i ferd med å gå tom for vann.

For mange av verdens fattige er ikke mangelen på vann noen nyhet, men situasjonen i Cape Town har satt en støkk i mange av dem som tidligere ikke har tatt innover seg problemet med tørke og vannmangel. Et problem millioner av mennesker står midt oppi hver dag.

De siste årene har vi også sett en dramatisk økning i tallet på flyktninger og internt fordrevne. Ikke siden den annen verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt. Under årets aksjon vil vi vise fram personer som er på flukt fra Kongo, og har kommet seg til nabolandet Angola.

En av dem er Innocent. Han er selv flyktning, men har også blitt hjelpearbeider for oss. Hver dag jobber han for Kirkens Nødhjelp i flyktningleiren, og bidrar med verdifull kompetanse vi ellers ikke ville hatt.

Vi kom raskt i gang med nødhjelpsarbeidet i Angola fordi vi hadde egne midler tilgjengelig, blant annet fra Fasteaksjonen. Pengene fra denne innsamlingsaksjonen er ikke øremerkede, og det gir Kirkens Nødhjelp stor frihet, vi kan bruke dem der de trengs mest.

Men mer enn 70 års erfaring har vist oss at nødhjelp alene ikke er tilstrekkelig, for å skape varig endring må vi også påvirke de som har makt til å gjøre noe med årsakene til nød og urettferdighet. Derfor har vi både en beslutningspåvirkende kampanje og en dør til dør-innsamling i fastetiden.

Målet for årets kampanje er å påvirke norske politikere til å øke ambisjonene for utslippskutt fram mot 2030 og til å kutte i norske klimagassutslipp. Det er helt nødvendig for å kunne oppnå FNs bærekraftsmål. Spesielt bærekraftsmål 13 som omhandler klima.

På samme måte som vi er avhengig av våre lokale partnere ute er vi helt avhengig av de norske menighetenes trofaste engasjement. Det er konfirmantene som er selve bærebjelken i Fasteaksjonen – og gjennom årene har mange hundre tusen konfirmanter gått fra dør til dør. Vi vet at voksen tilstedeværelse er viktig både for konfirmantene og for innsamlingsresultatet.

Vi håper derfor at i år vil ansatte og frivillige i menighetene gå sammen med konfirmantene og deres foreldre. På den måten viser vi nestekjærlighet i praksis.