Valgår og kloke valg

Det siste året har mange brukt tiden på puslespill, ofte med tusenvis av små og unike biter. Tålmodig vendt, vurdert og prøvd ut hva som kunne passe sammen. Møysommelig fått se den kaotiske haugen bli til et vakkert kunstverk.

Denne høsten skal brikkene legges på nytt, og det handler ikke om papirbiter på et stuebord. Det er samfunnsbrikkene og verdirammen som skal pusles sammen, og slik forme det som kalles Norge.

Mange av våre politiske ledere legger nå frem skisser med drømmer om hvordan de vil at landet vårt skal se ut i kommende år. Flere av bildene er ikke særlig vakre. De mangler himmel, og har plassert mennesket selv på tronen.

Byggeklossene i samfunnet vårt, som i generasjoner har vært tuftet på kristne verdier, blir plukket bort en etter en.

Demontering og oppløsning av kjønns- og familie-identiteten, noe som lar enkeltmennesker stå nakne og sårbare tilbake.

Trosfriheten satt under press, med ungdomsgrupper i fare for å bli ribbet for all økonomisk støtte.

Menneskeverdet som blir ofret, med politikere og partiledere som gir løfter om at barn opp til 22 uker bare skal få et liv om de er ønsket av mor og samfunnet. Glemt er visst Marte Wexelsen Goksøyrs såre rop under åpningen av Grunnlovsjubileet i 2014 – «Jeg vil leve!».

Skal høstens bilde bli vakkert og til glede for andre? Hvordan skal Norge som folk og nasjon fremdeles være i stand til å gjøre en forskjell i en tid preget av oppløsning og håpløshet? Ja, det er opp til hver enkelt av oss, som denne høsten skal legge vår egen lille puslebit på bordet.

Ett av de store hindrene er alle de som hevder at det ikke nytter. Det godes største fiende heter alltid likegyldighet, og er det som gir vondskap og urett størst spillerom i verden.

Et annet hinder ligger gjemt i den gamle strategien - «splitt og hersk». Flere enn før står frem og tror at de skal ordne opp helt på egenhånd, eller sammen med noen få utvalgte. Starter opp med egne små foretak, og tror at det skal gjøre susen.

Her trenger vi å la et visdomsord fra savannen i Øst-Afrika lære oss noe om veien og livet. «Mtu hawezi» - «Ett menneske er hjelpeløst».

Skal vi klare å snu utviklingen i det norske samfunnet er det helt nødvendig å stå sammen med andre. Som enkeltmenneske eller liten gruppering, vil en bare oppnå å kaste bort muligheten til å påvirke. Bare ved å benytte seg av, og legge puslebiten der den kan passe inn for å gjøre bildet vakrere, er vi alle med og former samfunnet vi hører til. Hvis ikke, vil muligheten bli slengt bort til ingen nytte.

Ta med visdommen fra det afrikanske ordtaket, og la det inspirere deg til å ta kloke valg. Du kan være med og gjøre en forskjell. Lykke til!