Uvurderlige år på kristne skoler

Før helgen stod det å lese her i avisen at skolevalg kan ha stor betydning for hvorvidt unge kristne forblir troende. Det er et viktig moment i debatten om forholdet mellom friskoler og den offentlige skolen.

Doktorgradsstipendiat Roald Zeiffert ved Høgskolen for ledelse og teologi (HLT) har kartlagt holdninger blant kristne mellom 15 og 25 år. Det er gjennom dette arbeidet han mener å ha funnet forskjeller mellom dem som går på kristne internatskoler og dem som går på offentlige skoler eller på friskoler uten internat.

Studien avdekker at elever ved kristne internatskoler i større grad enn andre både deler troen sin med andre og ønsker å leve i tråd med Bibelen. De er også mer konservative i samlivsetiske spørsmål og i synet på abort.

Gustav Løge Fosse er rektor ved Misjonssambands-eide Lundeneset videregående skole i Ølensvåg i Rogaland. Til Dagen sier han at de verdiene skolen ønsker å løfte frem for ungdommene «blir nærmest nedsablet i resten av samfunnet.»

Karakteristikken er talende. Og den er gjenkjennelig for mange kristne. Fosse forteller at skolen ønsker å legge opp til en «god og selvstendig refleksjon» blant elevene.

Det er ikke overraskende at det å tilhøre et kristent miljø gjør det lettere å bevare troen. Det er heller ikke overraskende, men likevel interessant, å registrere at internatlivet i seg selv ser ut til å være en betydelig faktor.

I 2018 lanserte Laget resultatene av en undersøkelse blant kristne studenter. Der kom det frem at de fleste av dem ser ut til å leve mer eller mindre i skjul med troen sin. I Dagens kartlegging blant kirkeaktive kristne fra 2019 kom det frem at så mange som en av fire opplever de vanskelig å være kristen i Norge.

Alt dette peker i retning av at mange kristne opplever en manglende respekt for sin overbevisning fra omgivelsene. Da er det naturlig at flere søker seg til kristne skoler.

Det er talende når så mange som 82 prosent blant dem av de spurte som har bakgrunn i Misjonssambandet, oppgir å ha vært elev ved en kristen internatskole. De er godt kjent at Misjonssambandet satser tungt på skolevirksomhet, og det finnes tallrike historier om at disse årene har vært viktige i mange tidligere skoleelevers liv.

Derfor er det nødvendig å opprettholde det politiske trykket mot de kreftene som ønsker å strupe disse skolene, eller å gjøre det umulig for andre enn de aller rikeste foreldrene å sende barna sine dit. Den sittende regjeringens instruks om å stanse pågående godkjenningsprosesser er sånn sett nedslående, selv om det ikke er overraskende.

Samtidig er det nødvendig å reflektere over farer ved å komme på avstand fra storsamfunnet. For internatlivet varer bare noen år, og for svært mange, antakelig de fleste kristne skoleelever, vil det av praktiske grunner være lite aktuelt å gå på en kristen internatskole.

Da trengs det både familie-, venne- og menighetsfellesskap hvor troen kan få utvikle seg innenfor trygge rammer. Disse fellesskapene må ta innover seg at vi lever i et samfunn hvor respekten for kristen tro varierer.

For politiske ledere er det klokt å lytte til hvordan disse elevgruppene opplever hverdagen, uavhengig av hvorvidt politikere sympatiserer med den overbevisningen elevene har. Det å oppleve seg utenfor fører som regel ikke til noe særlig godt.

For internatskolenes del er det grunn til å oppmuntre til fortsatt innsats. Det er mange som har grunn til å være takknemlige enten for sin egen tid på en slik skole, eller for de årene ens barn eller barnebarn har fått være elev der. Lite kan være mer verdifullt enn å bidra til at mennesker fortsatt får leve i troen på Jesus Kristus.