Utvannet familiebegrep nedstemt
Så ble det ikke flertall for å ta familiebegrepet inn i Grunnloven. Men slik saken etter hvert framstår,var det nok like greit.
Den noe uvanligealliansen mellom KrF, Ap, SV, Miljøpartiet De Grønne, Frp og Sp manglet én stemme på å samle to tredjedels flertall i stortingsssalen tirsdag kveld.
Alliansen oppsto som kjent da KrF tirsdag 6. mai skiftet standpunkt i spørsmålet om språket i Grunnloven og likevel stemte for modernisering på bokmål og en helt ny versjon på nynorsk. Partiet valgte faktisk å gå bort fra et landsmøtevedtak på dette punktet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som motytelse skulle de nevnte partiene stemme sammen med KrF for å få visse formuleringer inn i grunnlovsteksten. Partiet jublet over å ha vunnet en seier her, og Sambåndet ga dem ros i en nettleder på sambåndet.no 7. mai, men KrF gjorde altså opp regning uten vert hva familiebegrepet angikk.
Høyre og Venstre satte seg imot å ta inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».
Umiddelbart kunne man være skuffet over at Høyre, som er et konservativt parti som ideologisk sett vil «forandre for å bevare», ikke kunne være med på det. Men som jeg også påpekte i nettlederen 7. mai, regnet jeg med at det ville komme diskusjoner om hvordan familiebegrepet skulle defineres. Høyres våpendrager i saken, Michael Tetzschner, påpeker overfor Vårt Land at KrF etter hvert var villig til å definere «familien» så vidt at han mener selve begrepet ble «utvasket».
Ifølge avisen ville KrF inkludere både homofile og lesbiske foreldre i «familien», og KrFU-leder Emil Andre Erstad vurderer det slik overfor avisen: Ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, foreldre med fosterbarn og enslige, aleneforeldre med mer kan ses på som en familie.
Med et så utvidet familiebegrep fra KrFs side forsvant det meste av hensikten med å ta uttrykket inn i Grunnloven, og man forstår mer av hvilke partier som var for og imot. At KrF nå ser på «familie» som svært mye mer enn mor, far og barn, er et tankekors.
Grunnen til at jeg innledningsvis ga KrF ros, var at jeg mente at et «grunnlovsvern» av familiebegrepet også ville si noe om Guds skaperordning i Norges viktigste lovtekst, og at dette ville være verdifullt. I henhold til blant annet 1. Mosebok og Matt 19 skapte Gud mennesket til mann og kvinne og forordner at mannen skal forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
I det siste, det å være ett legeme, ligger det å leve ut seksuallivet. I tillegg sier Gud at mennesket, i denne ordningen, skal være fruktbare og fylle jorden, altså vil normalsituasjonen være at mann og kvinne i ekteskap føder barn, og at dette konstituerer familien. Samtidig sier dette også noe om forståelsen av ekteskap, at dette i alle fall ikke - i bibelsk forstand - kan være likekjønnet, fordi to av samme kjønn ikke har naturlige forutsetninger for fruktbarhet.
Når KrF nå altså bekjenner seg til et utvidet familiebegrep, der det ikke synes å være en viktig faktor om familien inkluderer barn eller ikke, reflekterer begrepet ikke lenger en bibesk forståelse av familien (dette betyr ikke at mann og kvinne i ekteskap som enten ikke kan eller ikke får barn, ikke er bibelsk, men jeg beskriver normalsituasjonen).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
At jeg heller ikke kan se at KrF har kommunisert tydelig utad at det er en slik forståelse av familiebegrepet partiet legger til grunn, overrasker meg. Her ser det altså ut til at man setter politikk ut i livet som ikke er testet ut overfor partiets grunnplan og velgere, og det tenker jeg er et demokratisk problem. Samtidig er det også svært lett å tolke dette som at partiet er opptatt av å tilpasse seg en samfunnsutvikling som partiets kjernevelgere ikke kjenner seg igjen i.
KrFU-leder Emil Andre Erstad forklarer, igjen overfor Vårt Land, at familien fungerer som en beskyttelse mot inngripen fra høyere instanser i samfunnet. For ham er en grunnlovsfesting av familien med på å sikre valgfrihet og autonomi.
- Norge ser snilt og godt ut i dag, men hvordan landet vårt er om 200 år vet vi ikke. Jeg kan fint se for meg at vi får politikere som vil gå inn og bestemme over familiens autonomi. Vi har allerede sett eksempler på politikere som ikke syns det som mener staten skal bestemme om barn skal gå i barnehagen, hvem av foreldrene som skal jobbe, hva slags utdanning barna skal få og så videre, sier Erstad.
Jeg kan se at ungdomspartilederen har et poeng her. Men jeg tror ikke det var slik KrFs intensjon med grunnlovsforslaget ble oppfattet. Da mener jeg at partiet har et kommunikasjonsproblem.
Petter Olsen
Redaktør i Sambåndet
