BRUTAL HISTORIE: Filmen som nylig gikk på norske kinoer om den jødiske familien Braude, er basert på Marte Michelets sin bok «Den største forbrytelsen» og viser en brutal og sann historie fra krigen, skriver Bjarne Bjelland. På bildet ser vi forfatter Marte Michelet.

Marte Michelets unike bidrag om norske jøder og andre verdenskrig

Norske jøder sin historie fra Andre verdenskrig er et tema som har blitt satt under lyskasteren i de siste årene gjennom film og bøker. Filmen som nylig gikk på norske kinoer om den jødiske familien Braude viser en brutal og sann historie fra krigen. Filmen ble mye omtalt i norsk media da den kom ut i desember i fjor. Filmen er basert på Marte Michelets sin bok «Den største forbrytelsen» (Gyldendal 2014). Boken er basert på virkelige hendelser og aktuelle identifiserbare personer.

Les også
Gledelig kinosuksess

I dag er det cirka 2000 norske jøder i Norge. Jødene har bodd i Norge siden grunnlovsforbudet mot jøder ble opphevet i 1851 etter sterkt press fra Henrik Wergeland som gjorde en stor innsats for å fjerne «jødeparagrafen». Wergeland døde i 1845, og fikk ikke selv oppleve at «jødeparagrafen» ble opphevet i Stortinget flere år senere etter sin død.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I 1942 startet nazistene og deres medhjelpere en systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder. I løpet av 1942 og 1943 ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer. Den største deportasjonen skjedde 26. november 1942 da i alt 529 jøder ble fraktet ut av landet med skipet DS Donau fra utstikker 1 i Oslo havn. De fleste norske jødene ble sendt til dødsleiren Auschwitz; kun 38 overlevde. Med dette utgjorde jødene over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leirer under krigen.

Les også
Den viktigste filmen på flere tiår

I forkant av Andre verdenskrig utgjorde den jødiske minoriteten om lag 2100 personer. Ved folketellingen i 1946 ble det registrert 559 jøder.

Forretninger, eiendommer, hus og leiligheter jødene eide da krigen brøt ut var konfiskert og overtatt av andre etter krigen. Jødenes krav på å få tilbake sine eiendeler ble møtt med krav om at de skyldte den norske stat skatter og avgifter siden de ble skattet da de var i eksil eller i konsentrasjonsleirer under krigen. Norges bidrag til å lette på jødenes skjebne var å ta imot 600 jødiske flyktninger, langt færre enn de som hadde blitt bortført og drept.

I januar kom det et meget sterkt bidrag til den norske historien om hva som skjedde med de norske jødene etter Andre verdenskrig. Boken handler om plyndringen av jødene i Norge og den kampen som ble ført for å få erstatning for de tap jødene hadde i krigsårene og det tap de hadde etter at krigen var avsluttet. Psykolog Berit Reisel sin bok «Hvor ble det av alt sammen» «blir stående som en bauta i norske etterkrigshistorie» (Dagbladet).

Les også
For at det aldri skal skje igjen

29. mars 1996 oppnevnte Justisdepartementet et statlig utvalg for å kartlegge hva som skjedde med norske jøders eiendom under Andre verdenskrig. Utvalget fikk navnet Skarpnes utvalget grunnet at lederen het Oluf Skarpnes. Berit Reisel var med i dette utvalget.

Utvalget la fram sin utredning 23. juni 1997. Utvalget hadde da delt seg i to, noe som førte til to forskjellige utredninger. Flertallet i utvalget var Oluf Skarpnes, Thor Falkanger, Eli Fure, Ole Kristian Grimnes og Guri Sunde. Mindretallet besto av Bjarte Bruland og Berit Reisel.

Sommeren 1998 vedtok Stortinget å gi jødene 450 millioner i erstatning. Det var da mindretallets innstilling som ble lagt til grunn.

Hva som skjedde med jødene i Norge under krigen og etter krigen er viktig i vår egen historie. Hendelsene er en mørk bakside av vår egen historie. Med film og bøker som det siste året er tilgjengelig for oss alle har vi unike verktøy som vi kan ta i bruk for egen læring og ikke minst til våre barn og barnebarn i skolen og andre undervisningssteder.