Uheldig av Hareide
For velgernes del bør han ta valget om han er villig til å sitte i regjering i god tid før 9. september.
For et familieparti somKrF er det et viktig signal at partilederens første prioritet er familien. Likevel erHareides utspill om at han muligens vil si nei til en regjeringsplass et uheldig signal foran etvalg som i stor grad vil dreie seg om hvem som skal ha regjeringsmakt.
I norskpolitikk holder det ikke lenger bare å ha sterke og gode meninger. Det kreves i stadig sterkere grad at partiets standpunkter også speiles i de private livene til partienes tillitsvalgte. Om de ikke gjør det, så mister politikken lett troverdighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En av den rødgrønne regjeringens sterke kampsaker de to siste stortingsperiodene har vært øke farspermisjonen. Når både Audun Lysbakken og Knut Storberget valgte å ta ut farspermisjon selv mens de satt som statsråder, har vært med på å gi troverdighet til dette politiske standpunktet.
KrF-leder Knut Arild Hareides utspill i VG i helgen må sees i noe av det samme lyset. Til VG sa han «det er viktigere for meg å få KrF inn i regjering enn at jeg selv skal være en del av den. Hvis jeg kommer i en posisjon hvor jeg må velge mellom å bruke tid med Sara og Lisa Maria og statsrådsjobb, så velger jeg familien».
Hareide sender her ut et viktig signal om at på samme måte som at partiet vil sette familien først, så vil også partilederen gjøre det. Det er en markering som han skal ha skryt for.
Nå er det viktig å merke seg at han sier at dette gjelder i en situasjon der han må velge. Det er klart at det finnes statsrådsposter hvor han ikke nødvendigvis må ha 16-timers arbeidsdager, men faktisk kan sette av nødvendig tid til familien. Det har mange andre klart før ham. Og som statsråd har man også mulighet til å plassere det rette støtteapparatet rundt deg selv. Så det bør ikke være noen umulig oppgave å kombinere jobb og familie, heller ikke for statsråder.
Det er liten tvil om at det kan være uheldig for partiet at Hareide nå sår tvil om han er villig til å sitte i en regjering dersomKrF kommer i regjeringsposisjon. Hareide er KrFs sterkeste statsrådskort. Det er svært få andre av partiets nåværende sentrale tillitsvalgte som har statsrådserfaring. Og han er dessuten partiets desidert mest populære folkevalgte.
Det vil være svært krevende for KrF å etablere seg som en sterk samarbeidspartner i en eventuell blå-gul regjering uten å ha partilederen som drivkraft i et slikt samarbeid. SV-leder Audun Lysbakken sitter heller ikke i regjeringen, men han gikk ut derfra lenge etter at samarbeidet mellom de rødgrønne var på skinner. I Hareides tilfelle er det snakk om å etablere en helt ny regjeringskonstellasjon. Muligens sammensatt av partier som aldri før har sittet i regjering sammen.
Er det noe KrF ikke trenger nå frem mot valget, så er det en usikkerhet om deres innsats i en eventuell regjeringskonstellasjon. De velgerne som ønsker å stemme KrF bør være sikre på at hele partiet - med partilederen i spissen - vil satse hundre prosent på at et borgerlig regjeringssamarbeid skal lykkes. For de fleste vil det å starte en regjeringsperiode uten at partilederen er med i regjeringen, neppe fortone seg som en slik full satsning.
Hareide skal ha skryt for å signalisere at familien er viktigere enn karriereplaner. Men for velgernes del bør han ta valget om han er villig til å sitte i regjering i god tid før 9. september.
