Tvilende Tro

Begrepet «tvil» er et av de mest misforståtte elementene i den kristne tro. Dessverre så fortsetter individer og menigheter å nøre opp under frykten som denne misforståelsen skaper. Det er er alvorlig at vi underkommuniserer de positive sidene ved tvilen, og jeg vil påstå at det ikke kan finnes noen tro uten tvil.

Hva er det å tvile? Spørsmålet virker kanskje overflødig og unødvendig. Alle vet da hva ”å tvile” er for noe? For mange oppfattes tvil som noe som fører en bort fra Gud og som gjør gudsbilde uklart, noe som også virker å være forståelsen av begrepet i masteroppgaven til Eivind Svenningsen. En slik forståelse blir vidt opprettholdt i kristne kretser, både av menighetsledere og kirkegjengere. For enkelte av oss er det derimot tvilen som styrker gudstroen, og jeg vil hevde at tvilen spiller en langt viktigere og mer positiv rolle for den kristne troen enn vi kollektivt anerkjenner. Jeg vil videre argumentere for hvordan tvilen er helt essensiell for vår tro og hvorfor vi må tilegne tvilen en større plass i kirke og menigheter.

Tvil handler egentlig om en eller annen grad av usikkerhet . Det trenger ikke være en usunn usikkerhet, men essensen er at en ikke er kommet til en rigid og ubestridelig konklusjon. «The benefit of doubt» heter det på engelsk når en velger å tolke noe i beste mening på tross av at en ikke er helt sikker. Slik kan en også forstå tvil i den kristne troen, men dessverre så omtaler vi gjerne tvilen på en negativ måte. Noen ganger så behandler vi den som synd, som noe uønsket og som noe som står i motsetning til troen. En slik tilnærming til tvil er heldigvis en misforståelse eller en feiltolkning av fenomenet, for tvil er ikke en synd. Den kjente teologen og filosofen Paul Tillich omtaler tvilen slik; « Doubt is not the opposite of Faith; it is one element of Faith». Altså hører tro og tvil sammen, men jeg vil gå enda litt lenger. For hva er tro uten tvil? For å kunne si noe meningsfylt om det må en først reflektere rundt hva tro er.

Tro er ikke lett å definere. Begrepet kan romme mye og kan være en betegnelse for alt fra en svak erindring til en sterk overbevisning. Det som er interessant med begrepet er at det bærer på en usikkerhet. Størrelsen eller mengden av denne kan variere, men den er alltid tilstede. Dersom en ikke har noen grad av usikkerhet så er det ikke tro, men viten. Det betyr ikke at en tro må være grunnløs eller uten tungtveiende indisier, det betyr bare at en ikke kan være etthundreprosent sikker. Dette er særlig gjeldene i en gudstro ettersom Gud befinner seg utenfor det empirisk målbare. Dette understrekes også i Hebreerne 11,1-3; Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige”.

Dersom vi vender tilbake til tvil så tror jeg det er nyttig å se på to mulige responser til tvil. Den første responsen er avvisning og er noe vi gjerne gjør dersom usikkerheten, eller påkjenningen av den, blir for stor. Denne responsen fører inn i en kategori som jeg vil kalle « avvisende tvil» . Det er her en gjerne vil plassere agnostikere. De søker ikke nødvendigvis etter svar og stiller seg utenfor en konkret gudstro, samtidig utelukker de ikke muligheten for gudseksistens og dermed er de også åpen for at de tar feil. De er altså ikke helt sikre. Den andre responsen er søken etter mindre usikkerhet og fører en inn i kategorien «søkende tvil» og det er her gudstroen hører hjemme. Tvilen gir den usikkerheten en trenger for å fortsette å utforske og søke etter svar, samtidig som en har en overbevisning og en tro på Gud.

Hva er så tro uten tvil? Tro uten tvil er sikker viten, og de færreste befinner seg virkelig i den kategorien når det gjelder det metafysiske. Poenget mitt i denne sammenheng er at tro uten tvil ikke er tro. Altså, tvil er en forutsetning for tro. Tvilen er langt mer viktig for troen enn den kan virke ved første øyekast. Den er helt essensiell. I tillegg til at den muliggjør tro, så tilfører den også ydmykhet og nysgjerrighet. Tvil i troen kan altså være veldig givende og styrkende for et trosliv, og derfor må vi ikke gravlegge tvilen og tilegne den negative egenskaper som den ikke besitter. Vi må tørre å løfte frem tvilens positive bidrag og snakke åpent og ærlig om at vi ikke vet, men tror.

Tilbake til Paul Tillich , så sier han følgende; «Truth without the way to truth is dead». Sitatet poengterer hvordan svar og sannhet ikke kan nåes uten gjennom ens spørsmål og reisen en går til sannheten. Likeledes kan en spørre seg om tro uten tvil er en levende tro. Jeg tviler på det.