Tvangsinnmeldes ikke i kirken
Å bære et barn til dåp handler ikke om tvang eller integritetskrenkelse, slik noen argumenterer for. Spedbarnet er avhengige av sine foreldres valg og kan ikke betraktes som foreløpig i verden til det kan ta rasjonelle valg om tro og tilhørighet, skriver Trude Evenshaug.
Barn tvangsinnmeldes ikke i Den norske kirke. De blir medlem ved dåp, dersom foreldrene velger å la dem døpe. Udøpte barn er ikke medlemmer. At staten regner barn som tilhørendeforeldrenes trossamfunn, er en annen sak.
Dette er statens ordning, ikke kirkens, og den gjelder alle trossamfunn, ikke bare Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Avisen Dagen driver derfor feilinformasjon når den under overskriften « Krever slutt på tvangs-innmelding» viser bilde av et skrikende dåpsbarn og i billedteksten skriver at spedbarn automatisk blir innmeldt i trossamfunn.
Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre har stilt spørsmål til statsråd Thorhild Widvey om tilhørighetsordningen. Til tross for at Rotevatn roter med begrepene, handler saken altså ikke om medlemskap, men om en forvaltningsmessig ordning.
Staten har innført tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Siden synet på hva det vil si å være medlem i et trossamfunn varierer (alle praktiserer for eksempel ikke barnedåp), regner staten alle barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn. Registrerte trossamfunn mottar offentlig støtte for både medlemmer og tilhørende.
For Den norske kirke fungerer ordningen slik at barn av foreldre som er medlem av Den norske kirke, regnes som tilhørende Den norske kirke ved fødsel. I kirkens registre står barnet står oppført som tilhørig, noe som altså er en annen kategori enn medlem. Dersom barnet bæres til dåp, endres statusen til medlem. Dette gjelder de fleste.
I følge lovverket vedtatt av Stortinget, regnes barnet som tilhørende Den norske kirke også dersom bare den ene av foreldrene er medlem av kirken. Kirkerådet har tatt til orde for at denne forrangsbestemmelsen bør opphøre. Kirkerådet mener at foreldre som tilhører ulike trossamfunn aktivt bør velge hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre.
Tilhørige faller automatisk ut av Den norske kirkes registre når de fyller 18 år. Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal stå som tilhørig i Den norske kirkes registre, kan be om at barnet strykes. Når barnet fyller 15 år, kan det selv be om å bli strøket. Å bli strøket som tilhørig, er ikke det samme som å bli utmeldt av kirken, for en har aldri vært medlem.
Midler til trosopplæring i Den norske kirkes menigheter beregnes ut fra antall døpte medlemmer mellom 0 og 18. Den norske kirke får altså ikke penger til trosopplæring - og dermed heller ikke til konfirmasjonsopplæring - for udøpte, selv om disse selvsagt også ønskes velkommen.
Det er bare medlemmer som er valgbare ved kirkevalg og som har stemmerett ved de samme valgene. Tilhørige har ikke stemmerett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte pr medlem. Kirken mottar støtte over statens og kommunenes budsjetter ut fra kirkepolitiske føringer i Statsbudsjettet og kommunenes forpliktelser i henhold til kirkeloven.
Variasjoner i antall medlemmer i Den norske kirke påvirker ikke kirkens budsjetter direkte.
De offentlige overføringene til Den norske kirke delt på antall medlemmer og tilhørige i kirken utgjør imidlertid beregningsgrunnlaget for de andre tros- og livssynssamfunnene. Derfor er det viktig for Den norske kirke at registeret over medlemmer og tilhørige er korrekt.
Det kan være ulike meninger om tilhørighetsordningen, som ikke er etablert for Den norske kirkes skyld. Kirken praktiserer barnedåp og har dermed en teologisk begrunnet ordning for registrering av barn som medlemmer. For Den norske kirke fører ordningen til mye støy, fordi folk misforstår ordningen.
Det er ugreit når politiske diskusjoner etterlater et inntrykk av at barn blir automatisk innmeldt -til og med «tvangsinnmeldt», som Dagen skriver -i Den norske kirke. Dagen benytter sterke virkemidler når den illustrerer dette med et skrikende dåpsbarn som holdes over døpefonten.
Å bære et barn til dåp handler ikke om tvang eller integritetskrenkelse, slik noen argumenterer for. Spedbarnet er avhengige av sine foreldres valg og kan ikke betraktes som foreløpig i verden til det kan ta rasjonelle valg om tro og tilhørighet.
Barnet tilhører sine foreldres livsverden enten de liker det eller ikke. Og når Jesus holder barnet opp som forbilde for de voksne i troens verden, sprenger den kristne antropologien rasjonalet i en politisk diskusjon om forvaltningsregimer.
Derfor gjelder det å holde tunga rett i munnen når en vil drive så vel folkeopplysning som journalistikk på kirkemedlemskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Trude Evenshaug
kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet
