Trump - utfordring for tradisjonelle medier

I over ett år har norsk tradisjonell media skrevet dritt om USAs president.

Dritt er det riktige begrepet; det er skrevet om hans dumhet, hans løgner, hans latterlighet; det er skrevet så mye nedrig om President Trump at disse tradisjonelle mediene ikke kan antas å ha et positivt forhold til den frie, vestlige verden.

Du mener det er å ta i for mye? Ok, men er det meningen at vi skal anta at ingen i VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og TV2 har noen anelse om hvem Donald Trump er? Skal vi liksom tro at de søker etter beste evne å finne faktaopplysninger om han? Trump er en av USAs mest kjente personer de siste 40 år. Ikke som TV-personlighet, men som forretningsmann. Alle mediehus i Norge vet hvem han er og har selvsagt visst det siden 80-tallet.

Trump ble spurt av Oprah under valgkampen i 1988 – 29 år siden - om han vurderte å stille til presidentvalg noen gang. Det var kort tid etter at han gav ut sin mest kjente bok; «The art of the deal». Han svarte at han kanskje kom til å gjøre det, og at han da ville vinne.

Donald Trump er en spesiell person med mange synlig mangler. Men det gjør ham ikke dum. Norske medier vet selvsagt dette. De vet også at han ikke er en karikatur. De vet at Trumps egen dyktighet på økonomi vil gjøre stor nytte i presidentstolen. Likevel skriver de som de gjør. Denne uka skrev de at Trump løy 5,9 ganger om dagen i snitt. Det ble presentert som fryktelig. Det de ikke fortalte var at menn i snitt lyver 6 ganger om dagen. Så skal du sammenligne med oss menn generelt ligger han litt bedre an enn snittet.

Det er pressens privilegium å skrive som de vil. Men er det egentlig det som skjer her? Hvordan kan disse 5 nevnte medier – de 5 store i Norge – skrive det samme tullet? Det har jo ikke skjedd én gang at mediene kopierer hverandre; det har nå pågått daglig i ett år etter innsettelsen. Enten snakker vi om en sykelig adferd eller så er det en bevisst strategi. For ett mediehus på rangelen kunne kanskje skjedd. Da ville de andre fire korrigert bilde av Trump og vi som mottakere vil lære noe. Men nå er alle de tradisjonelle mediene syke.

Problemet har blitt så stort at folk i Norge har begynt å gjøre som i USA; de bryr seg mindre og mindre om de tradisjonelle mediene og går over til å følge nye medier direkte eller på sosiale medier som twitter eller facebook. Hvis jeg skal vite hva Trump mener om en sak har jeg kun èn troverdig kilde, og det er twitterkontoen @realdonaldtrump. Siden alle tradisjonelle medier vrir og vrenger på alt han sier og skriver blir situasjonen slik. Også når de «siterer» fra ham fra twitterkontoen er det vanligvis ikke riktig sitert eller forstått. Som den siste store saken om «shithole» som alle medier i Norge spredte videre, flere dager etter at det ble avslørt som Fake News. Det er et åpent spørsmål hvordan mediene kan tro dette nivået er en fordel for dem.

Det er ikke lett å forstå de norske mediene i denne saken. De amerikanske store (New York Times, Washington Post, CNN etc) gikk under presidentvalgkampen offentlig ut og støttet Hillarys kandidatur. Kun FoxNews forholdt seg nøytrale (de støttet altså ingen av kandidatene, noe som er det vanlige i USA). Det er enkelt å forstå hvorfor «Hillarymediene» fortsetter å trashe Trump; de vil oppnå så mye negativitet som mulig mot Trump. De er gjentatte ganger tatt i løgn, men de norske store mediehusene velger likevel å sitere dem som om de er troverdige.

I USA har denne oppførselen fra de tradisjonelle mediene gjort at nye medier har fått stor oppsving, der nettavisen Breitbart er en av dem. I Norge har vi sett noen små forsøk på å etablere nye medier, som Herlandrapporten og document.no. Men det var først da resett.no kom i høst at de etablerte fikk konkurranse.

Jeg ønsker alle nye medier hjertelig velkommen. I Norge i dag er det totalt kaos på mediesiden; det er ingen medier som i utgangspunktet er troverdige. Alle nyheter må derfor sjekkes opp mot kilder som er brukt, og kildene må sjekkes om de er relevante og om de er sitert og forstått riktig. Dette tar tid, så de fleste gjør ikke det; de fleste velger å godta nyheten slik den står. Dermed blir sosiale medier og våre samtaler rundt lunsjbordet fullt av saker som ikke har rot i virkeligheten.

Så kan en stille spørsmål om vi egentlig trenger troverdige medier. Mitt utgangspunkt er at vi er helt avhengig av dem. Men siden jeg ikke tror det er mulig å komme tilbake dit – og jeg liker ikke utopier – må jeg si at vi ikke er avhengig av troverdig media; vi som mottakere må sørge for å sette oss inn i sakene selv. Det er fullt mulig å gjøre det. En må sørge for å ha flere kilder som ikke siterer hverandre og gjerne bruke de en har gode erfaringer med fra før.

Under valgkampen i 2016 i USA konfronterte jeg USA-kjenner Jan Aril Snoen med LA Times sine målinger fordi han alltid siterte de andre når han holdt innlegg om valgkampen. De andre viste alltid at Hillary ville vinne valget. Det gjorde ikke målingene i LA Times. Snoen avviste LA Times med at deres måling alltid lå 6 %-poeng feil i Trumps fordel. Hadde Snoen lyttet til LA Times og ikke sett seg blind på «Hillarys medier» ville han vært den andre USA-kjenner i Norge som hadde skjønt at Trump kunne vinne. Den første var Helge Lurås, mannen som i høst etablerte resett.no.

Jøran Ødegaard, leder Partiet De Kristne, Gjøvik