Troverdige ord
Kjennskap til gode grunner for å stole på Bibelen er viktig for alle kristne.
Oppdraget med å forsvare den kristne tro har mange sider. Det er vel og bra at vi kan underbygge at troen er relevant i dag, at den kan praktiseres i forskjellige kulturer og at den har positiv betydning for enkeltmennesker og samfunn. Men dette kommer til kort hvis vi ikke kan argumentere for at den hviler på historiske hendelser.
Derfor er det grunn til å hilse velkommen oppfordringen fra den engelske teologen Peter J. Williams, som vi omtalte i fredagsavisen. Williams ønsker seg en sterkere vektlegging av Bibelens indre sammenheng og troverdighet i detapologetiske arbeidet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen bør undervurdere hvor utfordrende dette arbeidet kan være. Bibelens 66 bøker er skrevet i et bredt spekter av sjangre gjennom mer enn tusen år, på tre forskjellige språk, av forskjellige personer på forskjellige steder.
Tekstene har også en lang overleverings- og oversettelseshistorie før de foreligger i de utgavene vi har tilgang til. De som skal argumentere for Bibelens troverdighet på toppnivå, trenger også toppkvalifikasjoner innen blant annet språk og historie.
Men dette betyr ikke at oppgaven skal overlates til ekspertene med teologisk embetseksamen og aller helst doktorgrad. Kjennskap til gode grunner for å stole på Bibelen er viktig for alle kristne, uavhengig av formelt utdanningsnivå.
Mange av de mest typiske innvendingene mot Bibelen trenger man ikke å ha lest nevneverdig med teologisk faglitteratur for å kunne imøtegå. Det verserer mange myter og vrangforestillinger blant folk flest som alle troende kan settes i stand til å korrigere.
Det gjelder ikke minst de fire nytestamentlige evangeliene, som er hovedkildene vi har til Jesu liv, og som dermed formidler kjernen i den kristne tro. Noen vil kjapt avfeie disse tekstene som en samling legender og eventyr. Slike lettvinte påstander bør vi ikke la oss lamme av. En grunn Williams nevner, er hans engelske teologkollega Richard Bauckhams undersøkelser som underbygger at evangeliene er øyenvitneskildringer.
Også litteraturprofessorenC. S. Lewis understreket i sin tid at evangeliene ikke bærer preg av å være legender. Jesu fødsel, liv og død plasseres i en historisk ramme som stemmer med det vi ellers vet om Midtøsten på denne tiden.
Noen ganger kan man få inntrykk av at evangeliene blir betraktet med en skepsis som ingen andre skrifter fra antikken er gjenstand for. Folk godtar uten å blunke at den greske filosofenSokrates tømte giftbegeret i 399 før Kristus, men kan samtidig være sterkt i tvil om at Jesus ble korsfestet - hvis han i det hele tatt har levd.
Dette til tross for at Jesu korsfestelse må sies å være en av de best bevitnede enkelthendelsene fra antikken. Og Jesu eksistens vil ingen seriøs faghistoriker betvile.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi må nok innstille oss på å leve med ubesvarte spørsmål og forskjellig forståelse også blant troende kristne når vi skal forsvare Bibelen som historisk dokument. Et grunnleggende felles anliggende bør uansett være å forsvare den mot undergravende angrep og resirkulering av grunnløse myter.
Evangelisten Lukas innleder sin beretning om Jesu liv med å påpeke at mange har satt seg fore å gi en framstilling av overleveringen fra dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Nå har han satt seg fore å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen og skrive det ned i sammenheng for å vise hvor pålitelig det er.
Det er en holdning å la seg inspirere av, også når vi skal forsvare Bibelen.
