«Trøst, trøst mitt folk»

I takknemlighet til jødefolket som har gitt oss de åndelige goder, gleder vi oss over å kunne bidra med de timelige goder, nettopp i en tid som denne.

Tisha B’Av eller niende dag i måneden Menachen-Av, er jødisk religiøs sørgedag over Templene som ble erobret og ødelagt og senere over alle tragedier som har rammet det jødiske folket på denne tiden.

Med Fullmånedagen midtveis i måneden – etter tre uker med selvransakelse og sorg, kommer vendepunktet med Tu B’Av, 15. Av, som en gledens dag. Under ørkenvandringen mot Kanaans land fikk jødene beskjed om at de som fortsatt var i live, ville få komme inn i Løfteslandet og folket kunne inngå ekteskap på tvers av stammegrensene.

I Talmud kan vi lese at «Jerusalems døtre skal gå og danse i vingårdene» på den 15. Av, og den som ikke hadde en kone, ville dra dit for å finne seg en brud. Som «fullmåne» dag i den tragiske måneden Av, er TuB’Av en forventningens og gledens dag.

Forholdet mellom Gud og Hans utvalgte folk er som en evigvarende ektepakt. Israel er Herrens brud, likesom Kong Salomo beskriver i Høysangen, «Shir HaShirim».

Det viste seg snart at generasjonen som under Moses ledelse ble frigjort fra slaveri i Egypt, ikke var klar for oppgaven med å innta Kanaans Land.

Moses sendte speidere for å utforske Løfteslandet og de returnerte med motløse rapporter om hvor umulig det ville være. I kjølvannet av hendelsen med spionene, bestemte Herren at hele generasjonen skulle dø i ørkenen og at deres barn skulle innta landet.

Etter 38 år med vandring gjennom ødemarken, var en ny generasjon klare til å innta Kanaans land. Det var den 15. Av året 2487 regnet fra skapelsen (1274 f.Kr). Det er Tu B’Av, fullmånedagen midtveis i måneden Av.

For litt over tre uker siden startet syv ukers perioden som munner ut i høstens store religiøse høytider, Rosh HaShanah (nyttår), Yom Kippur (Forsoningsdagen) og Sukkot (Løvhyttefesten). Hver Sabbat fremover leses kapitler fra profeten Jesaia, syv kapitler til oppmuntring og trøst for jødefolket.

Disse profetiene vitner om Herrens evigvarende kjærlighet til Israelsfolket. En kjærlighet som binder jødene tettere til Herren og gir en ny forståelse av lidelsene som har rammet dem. Kjærlighetens lidelse er en nødvendighet for selvransakelse, omvendelse og åndelig vekst.

Syv ukers-perioden strekker seg gjennom det jødiske årets siste måned, Elul, med nymånedagen som i år falt på den 20. august. Det er i denne måneden de fleste av disse profetiene blir lest.

Nå styrkes forholdet mellom Herren og Hans folk. Kjærlighetsforholdet mellom Gud og jødefolket antydes i de hebraiske bokstavene ELUL som initialer representerer verset, «Jeg er (= E) min elskedes (= L), og min elskede (= U) er min (= L)» (Salomos Høysang 6:3)

De syv sabbatene som følger etter 9. Av eller Tisha B’Av og som tar oss opp til jødisk nyttår, Rosh HaShanah, er kjent som Sheva D’Nechamata, «Trøstens syv».

Dette fordi tekstlesningen fra profeten Jesaja på hver av disse sabbatene inneholder en profeti om trøst. Herren taler til Israels profeter og ber de trøste det lidende folket og minne om den fremtidige forløsning og Messias komme. (Jesaja 40:1–26, Jes 49:14–51:3, Jes 54:11–5:5, Jes 51:12–52:12, Jes 54:1–10, Jes 60:1–22, Jes 61:10–63:9).

Bibelen beskriver sju frukter som karakteriserer Det Hellige Land; hvete, bygg, druer, fiken, granatepler, dadler og oliven. Jødefolkets historie er en lidelsens vei.

Oliven symboliserer jødefolket, og Herrens Ord er som olivenolje som bringer lys og håp inn i verdens mørke. I Talmud kan vi lese: «Akkurat som oliven bare gir lys når den bankes, slik realiseres menneskets største potensialer bare under motgang.»

«Just as the olive yields light only when it is pounded, so are man’s greatest potentials realized only under the pressure of adversity.»

– The Talmud Majestetisk frukt med Krone Granateplet er en majestetisk frukt med krone og nevnes mange ganger i Mosebøkene og Salomos Høysang. Godt skjult innenfor tykt fruktskall, finnes rikelig med næringsrike frø som symboliserer fruktbarhet, Herrens Bud, mitzvot og de gode gjerninger.

Etter jødisk tradisjon skal det være 613 frø i hver frukt, tilsvarende de 613 Guds bud beskrevet i Mosebøkene. Med Herrens bud som rettesnor og veiviser gjennom livet, blir det rikelig frukt av gode gjerninger.

Utsmykking med granatepler prydet inngangspartiet i Salomos Tempel i Jerusalem. De Hellige klærne som Aharon benyttet under tjeneste i Templet, hadde mønster av granatepler vevet inn i tøyet alternerende med små gull klokker.

«Aharon skal ha den på seg hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut – for at han ikke skal dø.» (2.Mosebok 28:33–35)

I senere tid ble det ifølge Talmud vanlig å dekorere Løvhyttene med granatepler. I dagens synagoger er ofte Torah rullene pyntet med sølv kroner på toppen.

Blomstene som har form av en sekskantet Davids stjerne, utvikles til formen av en krone når frukten vokser. Magen David-The shield of David, betyr Davids beskyttelse. Magen David Adom – Den Røde Davidsstjernen, er Israels offisielle akutt medisinske hjelpeorganisasjon.

Granateplene modnes til jødisk nyttår og frukten har en rekke helsefremmende egenskaper. Granatepleoljen, Omega-5, er av de sterkeste antioksidanter vi kjenner og er med å styrke kroppens eget forsvar mot sykdom.

På Rosh Hashanah er det vanlig for mange jøder å spise mat med symbolsk betydning. Det kan være til hjelp for å fokusere på betydningen av dagen: bønn, omvendelse og beslutning om å gjøre de gode gjerninger.

Ved å spise granateple uttrykkes ønske om at det kommende året skal fylles med å gjøre gode gjerninger, likeså mange meritter som et granateple har frø. Det er også vanlig å spise eple dyppet i honning, med ønske om et søtt og godt nytt år.

Mennesket lever ikke for seg selv alene. Takknemlighet bærer i seg kraft og legedom. Det heter i jødenes Talmud: «Den som redder ett eneste liv, redder hele verden.» De gode gjerninger er en bærebjelke.

I takknemlighet til jødefolket som har gitt oss de åndelige goder, gleder vi oss over å kunne bidra med de timelige goder, nettopp i en tid som denne.