Tro og naturvitenskap

Troen på at vi gjennom vår viten om naturen skal kunne bekrefte den bibelske åpenbaring er en moderne idé, skriver Knut Alfsvåg.

Det pågår for tiden en de­batt om tro og na­tur­vi­ten­skap.

Noen hev­der at en­kel­te krist­nes kri­tikk av evo­lu­sjons­læ­ren og teori­er om jor­dens alder er lett­vint og over­fla­disk. Andre har for­svart så­kalt ung jord-krea­sjo­nis­me og hev­der at det må være en tros­sats for krist­ne at ver­den ble til for seks tusen år siden.

Jeg tror begge par­ter i denne de­bat­ten har rett i at kris­ten tenk­ning må ha en teo­lo­gisk ramme om sin vi­ten­skaps­for­stå­el­se. Ver­den er hver­ken til­fel­dig eller selv­for­kla­ren­de, men en ma­ni­fes­te­ring av Guds ska­pen­de ak­ti­vi­tet.

His­to­risk sett er det denne over­be­vis­nin­gen som er for­ut­set­nin­gen for mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap. Rik­tig­nok vil mange vi­ten­skaps­folk i dag for­tol­ke sine re­sul­ta­ter i et ate­is­tisk og ma­te­ria­lis­tisk per­spek­tiv, men det er ingen gode grun­ner, hel­ler ikke på vi­ten­ska­pens egne pre­mis­ser, til å gjøre det.

Der­imot tror jeg at vi som krist­ne og teo­lo­ger skal være for­sik­ti­ge både med å fore­skri­ve na­tur­fors­ke­re hvil­ke kon­klu­sjo­ner de skal komme til, eller lete etter bevis for tro­ens sann­het i deres re­sul­ta­ter.

Å prøve å lage et sam­svar mel­lom tro og na­tur­vi­ten­skap på den måten er ingen god ide. Slik na­tu­ren fram­trer for oss, er den tve­ty­dig. Både godt og vondt er blan­det sam­men, og vi er der­for av­hen­gig av for­tel­lin­gen om Jesus for å kunne for­stå det gud­dom­me­li­ge nær­vær i ver­den rett.

Troen på at vi gjen­nom vår viten om na­tu­ren skal kunne be­kref­te den bi­bels­ke åpen­ba­ring er en mo­der­ne ide. Både in­tel­li­gent de­sign-for­sva­rer­ne og ung jord-krea­sjo­nis­te­ne prø­ver altså å for­sva­re den opp­rin­ne­li­ge krist­ne tro med ty­pisk mo­der­ne ar­gu­men­ter.

Blir troen for­svart med prin­sip­per fra vår tids tenk­ning, blir imid­ler­tid tros­for­stå­el­sen lett ba­sert på de samme for­ut­set­nin­ge­ne. Sam­ti­dens pro­ble­ma­tis­ke for­ut­set­nin­ger gjør seg altså like ty­de­lig gjel­den­de hos ung jord-krea­sjo­nis­te­ne som hos klas­sis­ke li­be­ral­teo­lo­ger.

Guds­be­vis fra na­tu­ren, enten de er ba­sert på tan­ken om så­kalt in­tel­li­gent de­sign eller det en mener å finne av spor etter Ge­ne­sis-for­tel­lin­gen, kan vi der­for legge bort. De peker i ret­ning av en annen tros­for­stå­el­se og der­med også et annet guds­bil­de enn det vi får ba­sert på den bi­bels­ke frel­ses­his­to­rie.

At Gud er kjær­lig­het er det for ek­sem­pel helt umu­lig å for­stå ved å stu­de­re na­tu­ren. Det for­står vi bare i lys av Jesu liv, død og opp­stan­del­se. Men har en først til­eg­net seg dette per­spek­ti­vet, vil en finne mye i na­tu­ren som be­kref­ter det uten å gjøre seg av­hen­gig av be­stem­te vi­ten­ska­pe­li­ge teori­er.