Tro ikke alt hva du tenker

Kritikk er et gode. All kritikk er ikke usunn. Ordet “kritikk” kommer av “kritein”; det betyr faktisk “å sondre”, “skille ut”, “bedømme”, Man skal aldri være redd for kritikk om man samtidig står på fast grunn. Videre: Som i alle andre saker er det ikke enten/eller her hva gjelder denne menigheten ”Sannhetens Ord” heller. Fremfor at flere nå kommer på banen og beskriver alle sine positive erfaringer, så bør man nå i rettferdigheten og sannhetens navn holde tungen rett i munnen og lytte aktivt til den som har annet å melde:

For det første: At flere har gode erfaringer innebærer ikke at andre ikke har mindre dårlige eller desto verre direkte vonde erfaringer. Eller at de som beskriver negative erfaringer ikke er troverdige. Skal man ta kritikk seriøst, noe man som kristen bør ha som forutsetning, så skal man ubetinget lytte til den og de som mener å ha negative opplevelser. De dårlige og vanskelige erfaringene blir naturligvis ikke ugyldige (!) om andre ikke gjenkjenner kritikken!

Man gjør saken desto verre for den som har kritiske meldinger når man fremfor å aktivt lytte og be om adekvate undersøkelser, konstruktive løsninger og adekvat kvalitetssikring, HELLER går ut med egne positive méldinger. Dette er ingen fotballkamp hvor man “heier” på sitt lag. Det handler desto viktigere om medmennesker som lider og trenger å bli bemøtt med respekt og bli lyttet til, - hvilket i kjærlighetens og sannhetens navn er vesentlig.

Sannheten er sann uansett hvem det er som formidler den. Den blir verken mer eller mindre sann avhengig av hvem som ytrer seg. Sannheten lar seg ikke påvirke av påstander og farvesterke ytringer av ymse slag. Og hva gjelder slike erfaringer som vi har vært vitne til å lese om, er det her den enkelte som sitter med retten til å bli lyttet til: Det er den som er utsatt for vanskelighetene som har autoritet i de erfarte problembeskrivelsene her, ikke vi andre som ikke gjenkjenner eller kjenner til kritikkens fokus. Motsatt er de posivitive erfaringene vel så sannferdige og gyldige for den det gjelder. Det ene opphever naturligvis ikke det andre her.

Å lytte aktivt til medmennesker med dårlige erfaringer er altså en forutsetning for konstruktiv drift av enhver organisasjon. Finnes det flere med dårlige erfaringer, så er det bekymringsvekkende og man skal aktivt gi rom for og lytte til også disse, fremfor å forsøke å redusere eller fjerne fokuset gjennom å implisitt mistenkeliggjøre den som allerede lider på forhånd. Muligvis er de negative erfaringene et alvorlig symtom på noe som bør rettes opp og endres, til beste for alle og det som faktisk er sentralt. Å være symptomorientert og vende seg bort fra dette gjør lite og intet med årsakene bak.

Noens positive beskrivelser virker m.a.o. ikke bare avsporende og kan bidra til å la vanskelige problemer ligge uløst; det er også usynliggjørende og det å vise respektløshet mot den som ber om å bli lyttet til. Dette oppleves garantert forverrende og bekrefter de bangeste anelser i verste fall. Noen internt har tydeligvis ikke hatt en god erfaring av å bli bemøtt med lyttende respekt tidligere. Dette skal man ta seriøst. Ingen er ute etter å ødelegge, men det kan bli resultatet om man ikke nå snart våger å slippe lys inn i absolutt alle rom og skap. Kommer et hus i strid med seg selv, er det en risiko for at dette huset ikke bli stående.