Total sannhet – «Total Truth»

Det hender man kan lese noe som gjør sterkt inntrykk. På forsommeren i år kom jeg over boken «Total Truth» med undertittel Liberating Christianity from its Cultural Captivity. Det er kanskje den viktigste boken jeg har lest.

Den er skrevet av den kvinnelige amerikanske apologet Nancy Pearcey som har 30 års erfaring i trosforsvar. Hun vokste opp i et kristen hjem, men bestemte seg i tenårene for å starte med blanke ark når hun skulle velge sitt eget livssyn.

Det falt seg slik at hun i ungdommen fikk et opphold hos Francis Schaeffer i l´Abri. Der møtte hun en personlighet som kjente alle nye tanker i tiden, og som hadde et kristent alternativ å tilby. Det førte til at hun ble overbevist om kristendommens sannhet. Boken bærer sterkt preg av den store innflytelse som Schaeffer har hatt på hennes liv.

LES: Kristent og sekulært språk

Hun gir en oversikt over de ulike filosofiske syn som har influert vår tenkning gjennom århundrene for å gi oss en nødvendig innsikt i den utvikling som har ført til dagens situasjon i Vesten. Pearcey mener at den største utfordring for kristen tro i vår kultur er at sannhet er todelt. Vi har sekulær sannhet og religiøs sannhet. Denne oppdeling av sannhetsbegrepet er en direkte trussel mot kristen tro.

Vår virkelighet består av to sfærer, den fysiske som vi alle opplever med våre sanser, som vi kan ta og føle på – og den mentale sfære som vi kan kalle den metafysiske hvor det vi ikke kan erkjenne rent fysisk, befinner seg. Her finner vi moral, bevissthet, tanker, verdier og religiøs tro. Vår fysiske virkelighet forklares i dag med naturalisme, hvor Gud ikke er til stede. Hun mener kirken sviktet sin oppgave totalt når den overlot den fysiske side av vår virkelighet til vitenskapen som i vår kultur er definert som ateistisk.

Hvis vi tenker oss virkeligheten som to sfærer, to etasjer, vil vi med det rådende syn ha vitenskapelige fakta i første etasje og verdier i annen etasje. Vitenskapelige fakta er rasjonelle og objektive. I annen etasje vil vi ha verdier som er subjektive og et produkt av tradisjon, og som kan forandres både hurtig og over tid. I dag utgjøres denne annen etasje av postmodernismen hvor alt er relativt. Det som er sant for deg, bør ikke være sant for meg.

Pearcey viser at kristenheten har antatt et verdenssyn – «a worldview» – som er sterkt influert av vår kultur, slik at vi i dag betrakter kristen tro gjennom sekulære briller. Hjernen er senter for det rasjonelle og objektive, mens hjertet er senter for følelser og det mer irrasjonelle. Kristendom blir redusert til følelser og personlige opplevelser, mens vitenskap er fakta og objektiv sannhet. Når tro og vitenskap blir definert på denne måten, skjønner vi alle at religion er fraværende i faktadelen av vår virkelighet.

Pearcey mener at vi alle er påvirket av den kultur vi lever i. Det betyr at vår tro ikke preger alle sider av vår personlighet. Det sakrale blir avgrenset til noen timer noen dager i uken. Ellers lever vi og tenker vi som alle andre. Hun understreker at det er kulturen – det rådende livssyn – som preger politikken, og ikke omvendt. Vi må ha en kristen verdensforståelse for å få en kristen politikk. Hun nevner som eksempel på dagens situasjon en fysiker som ble spurt om hva tro betydde for ham som fysiker, og som svarte at det var to vidt forskjellige verdener.

I vår kultur er det absolutt nødvendig at den oppvoksende slekt fra tidlig tenåringsalder blir systematisk opplært i kristen tro. Det krever at de som underviser, er fullt fortrolig med kristen apologetikk. Pearcey sier at dette er en del av selve mekanismen for å overleve som kristen i vår tid. Selv om den emosjonelle del av troen er viktig, må den intellektuelle side ikke forsømmes. De unge trenger mer enn moderne lovsang for å få en robust tro.

Kristendommen må gjennomsyre både vår hjerne og vårt hjerte, vårt intellekt og våre følelser. Når det gjelder forkynnelse understreker hun at første prioritet er å fastholde at Gud er skaperen av universet og livet. Uten en slik tro forvitrer kristendommen, og omdannes til noe helt annet. Først når mennesker regner med Skaperen, kan man forkynne om synd og om nåde.

Som kristne kan vi trygt gå ut fra at vårt univers er skapt av en allmektig Gud. Det er det vitenskapen viser oss. Vi kan også med stor frimodighet fastslå at livet og livets mangfold også er resultat av en intelligent skaperkraft. Vi mennesker er også skapt, endog i Guds bilde. Vi er unike. Kristenheten må følgelig kjempe for å gjeninnføre Gud som skaperen av alt i vår virkelighet, både den fysiske og metafysiske sfære. Kristendommen er robust nok til å representere den totale sannhet om vår tilværelse.

Jeg håper boken kan bli oversatt til norsk. I amerikanske anmeldelser finner man at den omtales som et «must» – noe absolutt nødvendig i et hvert kristen hjem. Tenk om den kunne bli pensum på alle teologiske undervisningsinstitusjoner! Det ville være særdeles verdifullt om alle med ulike forkynner- og undervisningsoppgaver, og alle skribenter, i norsk kristenhet kjente til bokens budskap.