Toget går for handlingsrommet i EØS
Aksept for at Norge nå begynner å overføre myndighet direkte til EU i stedet, skaper en illevarslende presedens for framtidige saker.
To partier som i sine programmer er motstandere av EU-medlemskap, vil sørge for at jernbanen vår blir meldt inn i EU. Med dette forspiller KrF og Frp sin troverdighet som forsvarere av norsk suverenitet og av EØS-avtalens handlingsrom. I et valgår er det ikke risikofritt.
Riktignok er KrF og Frp, i ulik grad, tilhengere av konkurranse og EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Begge partier har likevel ment at handlingsrommet bør utnyttes mer, ikke mindre. Og begge partier har ment at norsk suverenitet ikke skal overgis til EU, men følge prinsippene som ligger i EØS-avtalen.
Der det har vært aktuelt med myndighetsoverføring, skal det skje til EFTA-organene i EØS, dvs. til EFTAs overvåkingsorgan ESA og til EFTA-domstolen.
Dette handler om mer enn irreversibel konkurranseutsetting og jernbanesikkerhet, som er alvorlig nok i seg selv.
Det handler om selve det politiske handlingsrommet i EØS. Handlingsrommet er bygd inn i EFTA-pilaren, og var en forutsetning for at Stortinget i sin tid aksepterte EØS-avtalen for snart en generasjon siden.
Aksept for at Norge nå begynner å overføre myndighet direkte til EU i stedet, skaper en illevarslende presedens for framtidige saker.
Topilarsystemet i EØS lar seg ikke forsvare samtidig som man vraker den ene pilaren i dette systemet. Da forvandles EØS gradvis til et EU-medlemskap, noe det norske folket uttrykkelig har sagt nei til. Ikke bare én, men to ganger.
I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, skogforvaltning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.
Når EUs fjerde jernbanepakke blir vedtatt av Stortinget 31. mai er det et varsel om at EU-tilhengerne er i ferd med å sette EØS-avtalen på et enveisspor til EU. Hvis ikke et nytt flertall utfordrer følgene av stortingsvedtaket, har toget gått for handlingsrommet.
