Til deg som sliter med Gudstroen, - eller det å tro i det hele tatt.

Klarer du å tro, - uten bevis eller tegn fra Gud? Nei, det klarer du ikke.

Troen er en gave fra Gud, - vi har ingen evne til å tro av oss selv. Troen vår er ikke selvstendig, og den bygger ikke på et selvstendig og uavhengig valg fra vår side. Gud må ta valget for deg, - siden det er han som gir gaven. Evnen til å tro. Trosgaven. Du kan ikke «komme til tro», - ved deg selv. Du mottar troen fra Gud.

Det er altså Gud som har skapt troen i ditt hjerte, i det øyeblikk du tror Gud. Du kom til tro, ved at du mottok åpenbaringen, åpenbaringen om Gud. Du fikk ikke åpenbaringen åpenbart av deg selv - du fikk hjelp utenfra, ved den Hellige ånd da du mottok den. Du mottok troen, som en gave fra Gud. Troen er åpenbaringen om Guds eksistens.

Mange vil si at denne mekanismen er innviklet og vanskelig å forstå.

Forklaringen er, at systemet må være rettferdig og ha samme og likt utgangspunkt for alle mennesker, uavhengig av status. Dersom vi produserte troen vår selv, ville det være urettferdig. Da ville kun de flinkeste i klassen og de mest begavede kunne tro.

Gud har innrettet troen og frelsen slik, at det ikke beror på menneskelig intelligens, utrustning, arvemateriale eller evner og ressurser som vi måtte inneha. Alle må ha samme mulighet for å tro i utgangspunktet. Om du er vokst opp i et kristent miljø, vil du ikke automatisk bli en troende, eller ha lettere for å tro. At man har svakere akademiske evner eller mindre kognitive evner, hindrer ikke troen.

Hvordan gir Gud troen?

Gud åpenbarer troen utenfor våre sanser eller fysiske kanaler. Ingen kan snuse seg frem til, eller lukte seg fram til Gud. Den menneskelig hjerne og rasjonalitet, og vår fornuftsevne kan ikke finne Gud. Gud taler ikke til vårt fysiske menneske, men til vårt åndelige menneske, det vi kan kalle hjertet. Hva er hjertet? Det innerste, egentlige jeget, finnes i vårt hjerte, et komplekst system av selvbevissthet, følelser og registreringsevner og mottaksapparat.

Å tro Gud - er å få dekket kjærlighetsbehovet

Grunnleggende i dette, er menneskets søken etter annerkjennelse og kjærlighet. Fra fødselen av er skriket i oss, etter å bli sett, hørt, annerkjent, tilfredsstilt. Ingen ønsker det onde, men vi ønsker det gode og behagelige for vår kropp og sjel. Når vi vokser til og blir eldre, går kjærlighetsbehovet over i en åndelig dimensjon: Vi vil ikke dø, som en ussel forgjengelig skapning, vi vil leve. Vi søker etter det evige livet. Da kommer krisen i et menneske sitt liv. Uten å vite om det, er mennesket gjenstand for en kamp mellom det onde og det gode, mellom Gud og djevelen. Begge vil ha sjelen og bruke den til sin fordel. Gud vil ha din sjel, oppholde den med sin kraft og kjærlighet, elske den og forevige den. Djevelen vil at sjelen skal dø, i sin synd. Djevelens hovedsak er å hindre alt Gud kan gi deg, med løgn og forførelse og fristelse.

Krisen blir verre med satans løgn.

Satan fremstiller Gud som en som umyndiggjør, kontrollerer og som reduserer vår tanke og intellekt. Satans oppgave er i hovedsak to anliggender: å redusere mennesket til ingenting, og å redusere Gud til noe ondt.

I dette åndelige spillet om vår sjel, og om vår fremtid, kan ingen bli vis, klok eller frelst. Kun ordet i Bibelen forteller oss hvordan man kan bli frelst, og hvordan det hele vil ende, både med vår sjel og med verden.

Gud bruker ikke mirakler og helbredelser for å skape tro.

“Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.”

Jesus gjorde ikke vesentlig dette for å skape tro, men for å bevise at han var Guds sønn. Det var stort sett fånyttes. Israel ville ikke tro. Derfor må troen gis - den kan ikke erhverves av noe menneske. Troen må mottas. Det er kjærlighetens prinsipp. Slik du tar imot en gave.