Tid for å se fremover

Den tradisjonelle generalsekretær-rollen ser ut til å ha begrenset appell blant unge ledere.

I går bleNor­mi­sjons med­ar­bei­der­sam­ling i Praha av­slut­tet.

De 270 an­sat­te fikk etter rap­por­te­ne god an­led­ning til å ytre seg om an­set­tel­sen og av­set­tel­sen avIng­var Tors­vik, ogpas­tor Mar­tin Cave i IMI Kir­ken er ikke den enes­te som har ut­trykt mis­nøye.

Lands­styre­le­derTor­mod Klei­ven har selv åpnet for å trek­ke seg der­som han ikke len­ger har til­lit, men så langt har vi ikke kun­net re­gist­re­re noe sam­let ønske om at le­der­si­tua­sjo­nen skal få slike kon­se­kven­ser.

Der­med vir­ker det mest sann­syn­lig atRolf Kjøde blir sit­ten­de frem til 1. april, førNor­mi­sjon får en ny - an­ta­ke­lig mid­ler­ti­dig - le­del­se frem mot ge­ne­ral­for­sam­lin­gen i 2015.

Dette kan na­tur­lig­vis endre seg der­som det ut­over vin­te­ren og våren kom­mer ster­ke sig­na­ler fra re­gio­ne­ne, men så langt ser det altså ut for at mi­sjons­fol­ket vil unngå krise­mak­si­me­ring.

Et mulig sce­na­rio er at man føl­gerMar­tin Caves an­be­fa­ling og etab­le­rer et le­der­team som kan fun­ge­re frem til etter ge­ne­ral­for­sam­lin­gen.

En annen mu­lig­het er at ve­te­ra­nenSvein Gra­ne­rud blir kon­sti­tu­ert som ge­ne­ral­sek­re­tær, om han selv er in­ter­es­sert i det. Han kjen­ner or­ga­ni­sa­sjo­nen godt, og vil være et trygt al­ter­na­tiv frem til man får an­satt ny leder.

Å kjøre en full an­set­tel­ses­pro­sess frem mot 1. april kan uan­sett virke i over­kant am­bi­siøst.

I til­legg spørs det hvor lett det vil være for det sit­ten­de sty­ret å lede en slik pro­sess etter det som har skjedd de siste må­ne­de­ne. Rolf Kjø­des av­gang var plan­lagt, den var ikke et re­sul­tat av noen på­tren­gen­de kon­flikt, og lands­sty­ret hadde både tid og an­led­ning til å for­hø­re seg der de ville. Li­ke­vel endte man med et ut­fall som ingen er tjent med.

Sam­ti­dig er det tanke­vek­ken­de at det krev­des en gans­ke be­ty­de­lig inn­sats for å få på banen til­strek­ke­lig med ak­tu­el­le kan­di­da­ter. Ikke minst er det grunn til å spør­re hvil­ke av Nor­mi­sjons egne unge le­de­re som er ak­tu­el­le til å påta seg et stør­re an­svar. Den tra­di­sjo­nel­le ge­ne­ral­sek­re­tær-rol­len ser ut til å ha be­gren­set ap­pell blant unge le­de­re.

Les også: -+ Ukultur kan skremme unge ledere i Normisjon

Et drøyt tiår etter etab­le­rin­gen må det fort­satt være makt­på­lig­gen­de å styr­ke Nor­mi­sjons-til­hø­rig­he­ten, sær­lig i or­ga­ni­sa­sjo­nens me­nig­he­ter og for­sam­lin­ger.

I lik­het med de øv­ri­ge bede­hus­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne står Nor­mi­sjon foran en nokså be­ty­de­lig end­ring etter hvert som de tra­di­sjo­nel­le mi­sjons­for­enin­ge­ne svek­kes som basis.

Om man ikke lyk­kes i å få ung­dom­men og de unge voks­ne i Stor­sa­len i Oslo, IMI Kir­ken i Stav­an­ger, Salem i Trond­heim, Nor­kir­ken i Ber­gen, Sand­nes eller Tromsø - for å nevne noen, til å iden­ti­fi­se­re seg med Nor­mi­sjon, in­ne­bæ­rer dette en al­vor­lig ut­ford­ring for or­ga­ni­sa­sjo­nen.

Ikke minst trengs det en sterk be­visst­gjø­ring på kal­let til ytre­mi­sjon. Blant de ulike de­le­ne av Nor­mi­sjons virk­som­het er dette kan­skje den som i minst grad vokser frem av seg selv. Skal ned­gan­gen i an­tall mi­sjo­næ­rer kunne brem­ses og helst snus, kre­ves det sys­te­ma­tisk og iher­dig inn­sats.

I tiden frem­over blir det vik­tig å eva­lu­ere hva som gikk galt i pro­ses­sen medIng­var Tors­vik. Enda vik­ti­ge­re er det li­ke­vel å finne løs­nin­ger på kort og lang sikt som gjør atNor­mi­sjons egen­art som mi­sjons­or­ga­ni­sa­sjon kan bli styr­ket.