Taper kommuner og fylker på friskoler?
– Nei, er vår begrunnede påstand.
Ved etablering av private grunn- eller videregående skoler hevder ofte lokale politikere eller rådmenn at de taper penger når friskoler starter opp. Eller de sier elever på friskole går ut over det offentlige skoletilbudet. Reglene er like for kommuner og fylker. Vi skriver bare skoler og kommuner videre.
Bakgrunnen for påstandene om tap er at staten reduserer støtten til kommunen når det blir flere friskoleelever. Retningslinjene for statsstøtte til kommunene heter trekk- og korreksjonsordningen og kort sagt skjer følgende:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Når tallet på friskoleelever på landsbasis går opp, blir 80 prosent av total gjennomsnittlig inntekt for nye ekstra elever trukket fra det totale rammetilskuddet til kommunene (trekkordningen), men ikke 100 prosent.
– Det går halvannet år fra eleven begynner i den private skolen til trekket skjer i elevenes hjemkommunes budsjett, altså ikke samme år, heller ikke neste år. Kommunen får tid til å omstille seg.
– Det blir trukket et beløp fra hver friskoleelevs hjemkommune, ikke alt fra kommunen der skolen ligger. Mange friskoler har elever fra mange nabokommuner og internatskolene har flest elever fra andre steder.
– Den summen som trekkes på landsplan blir også omfordelt tilbake til kommunene ut fra andel friskoleelever. De kommuner som har relativt mange friskoleelever trekkes mer enn de får tilbake, de som har liten andel friskoleelever får mer tilbake enn det som ble trukket (korreksjonsordningen).
– Kommuner som mister tilskudd på denne ordningen, har en så stor andel friskoleelever at de kan spare mye på å tilpasse seg til det faktiske behov for skoleplasser. Kommunene skal jo ikke ha betalt for å undervise elever de ikke har.
Kommunepolitikeres argumenter blir ofte knyttet til en spesiell situasjon og perspektivet kan bli snevert. Slik er det også i de kommuner som påstår de taper penger fordi korreksjonsordningen medfører mer trekk enn tilførsel fra staten. De tar for gitt at de klasser og de skolegrenser man har må bestå til tross for endring i elevgrunnlaget. De tar ofte ikke med at ved økning av privatskoleelever i hele landet får de også tilbakeført andel av disse midler.
Det er vår begrunnede påstand at kommuner ikke taper på at det opprettes friskoler. At kommunene sparer en andel av utgiften til skoledrift som foreldre/elever må betale gjennom skolepenger og at kommunene ikke har utgifter til lokaler for de elever som går i private skoler, må også tas med. Og så får kommunen en friskole, et demokratisk gode i seg selv!
