Ta søndagen tilbake

Andreas Masvies oppfordring om å ta aktive og praktiske i møte med avkristningen, fortjener ettertanke, samtale og handling.

Redaktøren i Mentsch Magazine har viet det nyeste nummeret til temaet «Rikdom».

I et intervju med Dagen-podkasten Tore og Tarjei, som også har vært gjengitt i avisen, forteller Masvie om hvordan det har beriket kona og ham å feire sabbat - vel å merke på søndag. De kobler ut alt arbeid og forstyrrende impulser fra skjermer. I stedet søker de å fylle dagen med det som Bibelen foreskriver for hviledagen.

For noen kan slike valg gi assosiasjoner til gammeltestamentlige påbud og forbud som man opplever seg løst fra som kristen. Tidligere tiders restriksjoner for livsutfoldelse på søndag er også noe som en del er glade for å være ferdige med. Fotball, strikking og klipping med saks er noe av det i alle fall eldre mennesker kan erindre. Hvis man først og fremst forbinder helligdagen med kjekke aktiviteter som man ikke kan utføre, er det noe som er blitt feil.

På den andre siden har vi mennesker en lei tendens til å hoppe fra den ene grøften til den andre. Masvie trekker fram hviledagen som «den beste gaven». Som Jesus selv fremholdt, ble ikke mennesket til for sabbatens skyld, men sabbaten for menneskets skyld.

Når alle dager er like, blir også alle dager like grå, påpekte en biskop for en del år tilbake. Det er godt sagt.

Mange kristne kan kjenne både vemod og uro over at kristendommen blir glemt og fortrengt i kulturen. Det dreier seg ikke bare om at færre aktivt sier at de tror på Gud og sentrale kristne sannheter. Det handler også om at mange rett og slett vet forsvinnende lite om hva kristen tro innebærer.

En av utfordringene i den lavkirkelige og frikirkelige tradisjonen er at man kan undervurdere betydningen av praksiser. Det viktigste er at evangeliet blir forkynt, hørt og trodd.

Samtidig er det et godt og bibelsk prinsipp at troen blir utøvd på en konkret måte. Det kan dreie seg om alt fra å knele når man ber, til å faste og holde hviledagen hellig. Ikke noe av dette er frelsende i seg selv. Mennesker kan bare bli frelst av Guds nåde, gjennom tro på Jesus Kristus som verdens og den enkeltes frelser. Men denne troen får næring gjennom at livet innrettes i samsvar med den.

De tunge kulturelle trendene som gir kristendommen mindre plass i samfunnet, kan et enkeltmenneske påvirke i svært begrenset grad. Det dreier seg om utviklingstrekk som har gått over flere hundre år og omfatter langt flere land enn vårt eget.

Men den enkelte troende, hver familie og forskjellige trosfellesskap bør tenke over hvordan man på en best mulig måte kan møte disse utfordringene.

Den mest utfordrende sekulariseringen er den som kommer innenfra. Når vanene gradvis blir preget mer av samtidens idealer og krav enn av Bibelens veiledning, mister også troende nesten umerkelig gudsdimensjonen i livet.

Derfor er utfordringen fra Masvie både betimelig og kjærkommen. Den som forventer at politiske vedtak eller kulturelle trender kommer til å gi kristen fornyelse, blir nok skuffet. Den som innstiller seg på en kristen eksiltilværelse, bidrar derimot til å ruste seg og sine omgivelser til å kunne leve fruktbare kristne liv. Det kan man gjøre også om omstendighetene blir vanskeligere.

Den som innstiller seg på en kristen eksiltilværelse, bidrar derimot til å ruste seg og sine omgivelser til å kunne leve fruktbare kristne liv.