Stortinget må ta radikal islam på alvor

Ra­di­kal islam blir vir­ke­lig far­lig når de en­kel­te or­ga­ni­sa­sjo­ner etter hvert rek­ker sine hen­der ut mot hver­and­re, skriver Einar Kr. Holtet.

Vi tren­ger en sta­tus­gjen­nom­gang av de to­ta­li­tæ­re kref­te­ne som truer vårt de­mo­kra­ti og vårt leve­sett. Stor­tin­get må blant annet innse at det så­kal­te ra­di­ka­le islam er et øken­de glo­balt pro­blem, som også Norge må ta på alvor.

I lys av av­slø­rin­ge­ne nylig an­gå­en­de po­li­ti­ets svik­ten­de data­støt­te - må det være eks­tra be­ti­me­lig at na­sjo­nal­for­sam­lin­gen gjen­nom­fø­rer en ge­ne­ral­de­batt om trus­le­ne vi står over­for.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor­dan skal vi for­hol­de oss til at ra­di­ka­li­ser­te ele­men­ter etter hvert gjør seg gjel­den­de som en sam­let trus­sel mot sik­ker­het i Norge og Skan­di­na­via? Hva er Stor­tin­gets an­svar i en slik sam­men­heng? Faren for en im­port av ra­di­kal isla­mis­me har økt dra­ma­tisk ved at ung­dom fra Nor­den opp­sø­ker ra­di­ka­li­se­ren­de mil­jø­er i krigs­so­ner som Syria.

Ra­di­kal islam blir vir­ke­lig far­lig når de en­kel­te or­ga­ni­sa­sjo­ner etter hvert rek­ker sine hen­der ut mot hver­and­re. Al Qa­i­das cel­le­nett­verk knyt­tes til andre len­ker av ter­ro­ris­me. Al Shabab øker inn­fly­tel­sen i Øst-Afri­ka. Boko Haram ska­per red­sel og sprer død og øde­leg­gel­se i Nord- og Vest-Afri­ka. Len­ke­ne knyt­tes vi­de­re - over det ara­bis­ke hav til India, Pa­kis­tan og Af­gha­ni­stan med Ta­li­ban og Lash­kar e-Tai­ba som re­gio­na­le kref­ter.

Også ASEAN-lan­de­ne In­do­ne­sia, Ma­lay­sia og Fi­lip­pi­ne­ne ram­mes sta­dig har­de­re av islamsk eks­tre­mis­me. Og sen­tralt i gru­som­he­te­nes lang­strak­te geo­gra­fis­ke belte: Midt­østen. Der ut­spil­ler det seg en «ra­di­kal» og ube­skri­ve­lig fore­stil­ling av ter­ror.

I land som de siste tre-fire år har opp­levd den ara­bis­ke våren, er eks­tre­mist­cel­le­ne sær­de­les ak­ti­ve. Noen vil påstå at våren al­le­re­de nå er blitt etter­tryk­ke­lig vin­ter!

I Egypt er po­li­tik­ken skrudd til­ba­ke til start, med et mi­li­tær­sty­re som tvin­ges til å ha øyne­ne ret­tet mot Det mus­lims­ke bror­skap, i ste­det for å kon­sen­tre­re seg om å få fart på øko­no­mi­en igjen.

Syria bru­kes som base for ban­ditt­liga­er hvis er­klær­te mål er å skape en ny islam-stat som strek­ker seg over hele Le­van­ten - fra Irak til Is­rael, ba­sert blant annet på islams gamle lov­sys­tem (sha­ria). Kali­fa­tet skal gjen­opp­stå.

En del av gru­som­he­te­ne i Syria og Irak i det siste har tatt form som et indre opp­gjør mel­lom Al Nus­ra-fron­ten (Al Qa­i­da-til­knyt­tet) og ISIL (Den Islams­ke Sta­ten i Irak og Le­van­ten).

På over­fla­ten kan kon­flik­te­ne mel­lom shia og sunni tol­kes som om en­he­ten mel­lom de ra­di­ka­le be­ve­gel­se­ne er i ferd med å bryte sam­men. Det er den imid­ler­tid ikke. Rik­tig­nok ser vi både i Syria og Irak et indre opp­gjør mel­lom shia-islam og grup­per in­nen­for sun­ni-ret­nin­gen. Men målet lig­ger fast, og den over­ord­ne­de, lang­sik­ti­ge sam­men­hen­gen og mål­sty­rin­gen bør være åpen­bar også for oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det mus­lims­ke bror­skap har ar­bei­det for Kali­fa­tet siden star­ten i 1928 og har neppe mye imot den ut­vik­ling jeg har be­skre­vet her.

De ulike or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne ut­gjør til sam­men en vok­sen­de trus­sel mot vest­li­ge in­ter­es­ser og vest­li­ge land.

Vill­ni­set av eks­tre­mist­or­ga­ni­sa­sjo­ner, som til­syne­la­ten­de usys­te­ma­tisk ut­vik­ler og sprer seg, har Al Qaida som for­bil­de og in­spi­ra­sjons­kil­de. Len­ken tar form etter hvert - og blir sta­dig ster­ke­re.

Einar Kr. Holtet

journalist