Stort behov for dømmekraft

Hvis vi skal gi god veiledning i møte med alle disse utfordringene, er det avgjørende at vi holder klart for oss hva profetisk tale faktisk er.

In­gen­ting er bedre enn av men­nes­ker vil høre fra Gud. Men det er av­gjø­ren­de at vi lyt­ter etter Guds stem­me der han selv har lovet å tale til oss. El­lers ender vi i ån­de­lig sver­me­ri som fører bort fra sann og sunn kris­ten tro.

Som Dagen skrev mandag, opp­sto det uenig­het om pro­fe­tis­ke gaver under for­ri­ge ukes Som­me­rOase i Kris­tian­sand. For­kyn­ner Kari Holm­ås tok fre­dag opp­gjør med pro­fe­ti­tje­nes­ten under stev­net, som hun hev­det satte Kris­tus på prøve. Oase-le­del­sen for­sik­rer at man tar kri­tik­ken på alvor, men av­vi­ser Holm­ås' på­stand om at Guds navn er blitt mis­brukt under ar­ran­ge­men­tet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For den som bare har fulgt stev­net gjen­nom glimt i avis­spal­te­ne, er det vans­ke­lig å ta stil­ling i saken. Men det er po­si­tivt at Oase-le­del­sen for­sik­rer at de vil jobbe vi­de­re med disse ut­ford­rin­ge­ne, og vil gjøre dette i tråd med Bi­be­lens ord.

Nett­opp her lig­ger den grunn­leg­gen­de ut­ford­rin­gen, enten vi iden­ti­fi­se­rer oss med Oase eller hører til i andre sam­men­hen­ger. Fris­tel­sen til å trek­ke noe fra eller legge noe til det bi­bels­ke bud­ska­pet gjel­der alle krist­ne mil­jø­er, men fa­re­ne kom­mer til ut­trykk på for­skjel­li­ge måter. Noen ste­der kan det mest be­snæ­ren­de være å opp­høye den men­nes­ke­li­ge for­stand til øvers­te auto­ri­tet, andre ste­der kan fø­lel­se­ne få for­kjørs­rett.

Gud har gitt oss både hode og hjer­te for at vi skal bruke dem, men i tro­ens spørs­mål er det åpen­ba­rin­gen han har gitt oss i sitt ord, som av­gjør hva som er rett. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord, heter det i 1. Peter 4,11. For­ma­nin­gen er mer ak­tu­ell enn noen gang.

Be­ho­vet for sann pro­fe­tisk tale er sterkt i da­gens Norge. Vi lever i en tid som er pre­get av ån­de­lig for­fall og for­vir­ring. Re­la­ti­vis­men, ma­te­ria­lis­men og like­gyl­dig­he­ten pre­ger de fles­te av oss i skrem­men­de stor grad. Sam­ti­dig møter vi et vir­var av nyre­li­giø­si­tet og fore­stil­lin­ger fra andre re­li­gio­ner som står i strid med klas­sisk kris­ten tro. Stif­tel­sen Kirke­forsk­ning la i for­ri­ge uke fram en un­der­sø­kel­se der det blir hev­det at en ny ka­te­go­ri men­nes­ker er vokst fram i Den nors­ke kirke: re­li­giø­se pend­le­re. De øns­ker å kom­bi­ne­re ny­ån­de­li­ge og krist­ne ele­men­ter.

Hvis vi skal gi god vei­led­ning i møte med alle disse ut­ford­rin­ge­ne, er det av­gjø­ren­de at vi hol­der klart for oss hva pro­fe­tisk tale fak­tisk er. Den byg­ger ikke på egne åpen­ba­rin­ger, men sprin­ger ut av et for­vand­len­de møte med Gud i og gjen­nom hans ord.

Den som taler pro­fe­tisk, kan først og fremst av­slø­re synd og van­tro og for­kyn­ne varmt om Jesus som syn­de­res venn og ver­dens håp. Klart og di­rek­te taler den pro­fe­tis­ke for­kyn­ne­ren inn i si­tua­sjo­nen der vi be­fin­ner oss, med et lys som ikke kom­mer fra vårt eget indre - det være seg fra fø­lel­ses­li­vet eller tanke­li­vet - men fra Gud selv.

Som pas­tor Kai Jo­han­sen skrev i sin I fo­kus-ar­tik­kel i Dagen mandag, tren­ger vi først og fremst en vek­kel­se sen­trert rundt Guds ord og bønn. Og gans­ke rik­tig på­pe­ker Jo­han­sen at denne vek­kel­sen må star­te med den en­kel­te av oss. Da kan også hver en­kelt av oss bedre være i stand til å be­døm­me det vi leser og hører av for­kyn­nel­se.

Skal vi opp­øve sårt til­trengt dømme­kraft, bør vi gjøre slik det for­tel­les i Apos­tel­gjer­nin­ge­ne at jø­de­ne i Berøa gjor­de i møte med Pau­lus' for­kyn­nel­se: De tok imot Ordet med all vel­vil­je og grans­ket skrif­te­ne dag­lig for å se om alt stem­te. Det er vår beste ga­ran­ti mot vill­fa­rel­ser, enten de er av pro­fe­tisk eller annet slag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Uenighet om profeti på OasePaneldebatt på Oase