Stoltenberg og surrogati
Det er nok lettere å skygge unna slike betente saker, men resultatet av det kan bli dårligere politikk.
Statsminister Jens Stoltenberg måtte tenke seg om da han skulle forklare hva han mener om surrogati under NRKs partilederutspørring i går morges. Vanligvis er det helt andre saksfelt enn dette statsministeren profilerer seg på.
Vi husker at han i Stortinget i 2012 meldte seg inhabil i spørsmål om surrogati på grunn av sitt vennskap med tidligere politidirektør Øystein Mæland, som selv har benyttet seg av surrogatitjenester i USA. Statsministerens kontor presiserte den gangen at Stoltenberg ikke er generelt inhabil når det gjelder spørsmålet om hvorvidt surrogati bør være tillatt, men han har ikke valgt å gå tungt inn i den offentlige debatten om saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I gårsdagens utspørring nøyde han seg med å konstatere det grunnleggende, at det er riktig å opprettholde et fortsatt forbud mot surrogati i Norge. Han ytret ingen synspunkter om hvorvidt det er klokt av norske borgere å benytte slike tjenester i utlandet, og kommenterte heller ikke hvordan surrogati blant annet i India har blitt en egen næring.
Da han ble spurt om Norge har et moralsk ansvar dersom en surrogatmor i utlandet dør i barsel i forbindelse med at hun bærer et barn på vegne av norske borgere, henviste han til at det enkelte land må håndheve sine egne lover. Problemstillingen er som kjent aktuell etter at en indisk kvinne som skulle bære frem barnet til et norsk par, døde.
Det er mye godt å si om statsminister Jens Stoltenbergs innsats som statsminister, ikke minst har han fått mye ros for sitt stødige lederskap etter tragedien 22. juli 2011. Samtidig har Norge i hans regjeringstid beveget seg i gal retning når det gjelder flere viktige verdispørsmål.
Det kanskje mest fremtredende er at det universelle ekteskapsbegrepet har blitt kuppet. Men også når det gjelder surrogati og bioteknologi har vi savnet en sterkere etisk bevissthet fra Stoltenberg og hans partifeller.
Det er positivt at statsministeren stiller seg bak det gjeldende lovverket når det gjelder surrogati, men noe annet var heller ikke å vente. Fremfor å velge en nærmest teknokratisk tilnærming burde statsministeren våge å mene noe om hvorvidt det er moralsk legitimt for norske borgere å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet.
Stoltenberg påpekte at når et barn er født, må det få en juridisk ramme rundt sin oppvekst. Han vil ikke legge til rette for at folk reiser til utlandet og benytter surrogatmødre der, men vil heller ikke gjøre det straffbart å komme hjem med barn.
I disse tilfellene blir barna den mest sårbare parten, og det blir urettferdig om de skal straffes for sine foreldres eller foresattes valg.
Ikke desto mindre burde også Stoltenberg våge å tone flagg i møte med det som også for regjeringspartiene må være et moralsk dilemma. Dødsfallet i India viser at problemstillingen kan få ganske drastiske konsekvenser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er nok lettere å skygge unna slike betente saker, men resultatet av det kan bli dårligere politikk. Derfor var det viktig at NRK fikk statsministeren på banen i disse spørsmålene i går. For Stoltenberg virket det å være bortebane.
