Statsstøtte og misjon
For misjonsorganisasjonene er det ikke uproblematisk at det er et «forbud» mot å bruke statlige midler til misjon.
En av verdens største fadderorganisasjoner etablerer seg i Norge, med et sterkt misjonerende fokus.
Bistandsmålet til den norske stat gjør at norske misjonsorganisasjoner lever godt på statlige midler. Når én prosent av landets brutto nasjonalinntekt skal brukes på bistand og nødhjelp blir det mye penger. Det har gjort at norske gaveinntekter blir multiplisert av staten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig er det mange kriterier knyttet til statlige midler. De fleste av kriteriene er gode. Slik som anti-korrupsjon, skikkelige regnskap og at prosjektene skal ha en sluttdato.
Men for misjonsorganisasjonene er det ikke uproblematisk at det er et «forbud» mot å bruke statlige midler til misjon. Diakonale prosjekter går greit, men ikke direkte misjonerende prosjekter. Det virker som om norske kristne misjons- og bistandsorganisasjoner har funnet et kompromiss der de skiller mellom diakonale og misjonerende prosjekter. Det er vårt inntrykk at dette har fungert bra.
Samtidig har denne ordningen på en måte også skjemt bort norske givere. For statsstøtten gjør at organisasjonene får mye ut av de innsamlede midlene - mye mer enn om de skulle klart seg på egenhånd.
Den nye organisasjonenCompassion velger å stille seg utenfor dette «fellesskapet». Idagens avis sier daglig leder Leif Ingvald Skaug at de ikke ønsker å motta statstøtte for «å stå fritt til å drive arbeidet på den måten vi mener er mest tjenlig for å hjelpe barn ut av fattigdom». Dette betyr også at de står utenfor kontrollsystemene som norske givere er vant til.
Compassion kommer inn med en profil som kan utfylle andre organisasjoner. Nettopp fordi de har en mye tettere kobling mellom bistand og misjon.
Som vi skriver i dagens avis krever de at alle fadderbarn skal delta på obligatorisk bibelundervisning. Mange vil være svært kritiske til et slikt kriterium for å motta hjelp, og i norsk bistandstradisjon er dette uvanlig.
Vi vil berømme Compassion for å være tydelig på den tette koblingen mellom misjon og bistand. I annonsekampanjene og påhjemmesiden er det ingen tvil om at misjon og hjelp går hånd i hånd, slik at ingen givere kan si at de er blitt forledet. Det er tross alt noe av det viktigste, at organisasjonen er ærlig og tydelig på hvordan de driver og forvalter de innsamlede midler.
Vi er helt på linje med Compassion når de mener at evangeliet har kraft til å forvandle menneskeliv og at evangeliets kraft er sentral i kampen mot fattigdom. Men det er grunn til å spørre om organisasjonen stiller krav om kristen deltakelse for at fadderbarn skal motta hjelp. En slik praksis gjør det kanskje lettere å samle inn penger i amerikanske menigheter, men spørsmålet et om dette kravet likevel er etisk forsvarlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere norske organisasjoner, deriblantStrømmestiftelsen ogMisjonsalliansen, har vist at det er mange måter å gi uforbeholden hjelp samtidig som det skjer i et miljø hvor evangelisering er en naturlig del av hverdagen - blant annet ved å bruke lokale kirker til å kanalisere hjelpen.
Det er Ånden, og ikke matskåla, som skal mane til omvendelse. Det er et viktig prinsipp i bistandsarbeidet som vi tror norske givere er inneforstått med.
