Spør ikke hva andre kan gjøre for deg…
Kan mindre fokus på oss selv og våre egne behov være en nøkkel til et mer meningsfullt liv?
Mot slutten av sin legendariske innsettelsestale 20. januar 1961, kom den amerikanske presidenten John F. Kennedy med følgende uttalelse:
«Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Eller på norsk: «Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for ditt land.»
I denne berømte og retorisk virkningsfulle talen, beskrev den unge nyvalgte presidenten noen av de store mulighetene og truslene verden stod overfor på dette tidspunktet.
Han pekte blant annet på at menneskeheten nå for første gang i historien hadde muligheten til å avskaffe all fattigdom, samtidig hadde man potensiale til å utslette alt liv. Han oppsummerte talen med en radikal utfordring til sine tilhørere om å endre perspektiv og grunnholdning: «Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for ditt land.»
John F. Kennedy ble president under den kalde krigen og talen må selvsagt sees i lys av spenningsforholdet som den gang eksisterte mellom øst og vest.
Samtidig stod man foran enorme teknologiske fremskritt som etter hvert skulle gjøre det mulig å sende en mann til månen og returnere ham trygt til jorden.
Men selv om denne talen, inklusiv utfordringen beskrevet over, var knyttet til en bestemt tid og kontekst, er det verdt å spørre seg om den også har et budskap til oss i dag.
Er det slik at vi i et samfunn og en tid preget av materiell velstand, hedonisme og selvrealisering, trenger å høre det samme budskapet og å blir utfordret på våre grunnholdninger og verdier?
Eller for å ta det et steg videre: Er vi i dag blitt mer opptatt av våre egne rettigheter og fordeler enn å spørre oss selv hva vi kan bidra med for å lindre andres smerte og utgjøre en forskjell i deres liv?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I så tilfelle lyder utfordringen klart:
«Spør ikke hva andre kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for andre!»
I dette ligger to forskjellige verdisyn og verdensbilder. Det ene retter fokuset mot meg selv og hva andre kan gjøre for meg, mens det andre retter fokuset utover og hva jeg kan bidra med for andre og samfunnet jeg er en del av. Det første gjør meg til en passiv brikke, mens det andre gjør meg til en proaktiv aktør.
I den grad vi ønsker å bidra til positiv samfunnsendring, og dermed en bedre verden, burde valget være enkelt. Men spørsmålet blir likevel: Hva velger du i dag? Spør du hva andre kan gjøre for deg eller ser du etter muligheter til å gjøre noe for andre og utgjøre en forskjell i deres liv?
