Splinten og bjelken
3.000 år med antisemittisme har satt sine dype spor i «den globale folkesjelen».
Tisha Beav, er for jøder den mest sorgtunge dag i deres historie i følge den jødiske kalender. På denne dagen og i de forutgående tre uker ble det tradisjon blant jøder over hele verden å minnes de dramatiske utslag av antisemittisme ned gjennom tidene.
Fem hendelser er knyttet til denne datoen:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ifølge 4. Mosebok 13 og 14 var Tisha Beav dagen da Gud bestemte at en hel generasjon israelitter ikke skulle få komme inn i det lovede land. Både Salomos og Herodes den stores templer ble ødelagt på denne dagen.
Og i følge flere historikere var det dagen da Simon Bar Kokbahs oppstand endelig ble slått ned av keiser Hadrians romerske soldater i 135 e. kr.
Også hendelser som kong Edvard I av Englands utvisning av jøder i 1290 og jødenes utvisning fra Spania i år 1492 hører med i jødenes antisemittiske historie.
Dette året vil det i Israel på grunn av restriksjonene i kjølvannet av koronaviruset bli arrangert virtuelle bønnefellesskap på nett. Mens jødene vil lese fra Klagesangene i og utenfor synagogene, vil kristne delta i en 9 timer lang online bønnevakt.
Det blir en uke der guidede turer til historiske steder i Israel vil bli vist online. Begivenheten blir organisert av en komité ledet av en kristen direktør i en tidligere organisasjon «The March for Remembrance», Rabbi Tuly Weisz, som tidligere har markert antisemittiske begivenheter i mer enn 50 byer i USA.
Dette er tredje gang Tisha Beav-hendelser vil bli vist for kristne i Jerusalem. På grunn av koronaviruset er det første gang det skjer online på stedene der det dramatiske skjedde.
Den kristne faste i våre dager er uttrykk for«anger for den kristne antisemittisme ned gjennom tidene», sa «Israel Bible Publisher», Rabbi Tuly Weisz.
Deltakerne i år vil lære om antisemittisme ved å bli med på en «online tour» til Yad Vasheim assistert av Holocaust overlevende og «righteous gentiles». Tidligere medlem av Knesset, Yehudah Glick, vil ta med noen av dem til Tempel-høyden der de to templene etter sigende skal ha ligget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Templenes ødeleggelse er sentral i minnesmarkeringen av Tisha Beav. En talsmann for Hebrons jødiske befolkning, Yishai Fleisher, vil guide dem til Patriarkenes grav i Hebron.
Rabbi Tuly Weisz vil til slutt komme med et spesielt budskap om helbredelse og forsoning. Tidspunktet kunne ikke ha vært bedre valgt for oss nordmenn, som nettopp har lagt bak oss en minnesmarkering av terror og vold i vårt eget land.
På NRK ble det hele dagen den 22. sendt et program som var viet markeringen av 9-årsdagen for Anders Breiviks terrorhandlingerpå regjeringskvartalet ogpå Utøya. Mange av seerne husker fremdeles begivenhetene som om de hadde hendt i går.
Verden har berømmet oss for hvordan norske myndigheter og det norske folk taklet oppgjøret med de destruktive krefter som drev gjerningsmannen. «Aldri mer!» var det samstemte omkved fra alle kanter.
Likevel har det skjedd liknende angrep på uskyldige mennesker i de siste år, om enn i mindre målestokk. Rasisme og vold har forekommet både fra den politiske høyre- og venstreside.
Den 22. juli var det ingen ledere i NRKs minneprogram som advarte mot den antisemittiske vold fra venstresiden, som mer eller mindre åpenlyst har bredt seg som ild i tørt gress i den vestlige verden i de siste år.
Advarslene i programmet gikk ensidig mot den truende vold fra høgresiden. Den jødiske stat, Israel, har blitt venstresidens fremste hatobjekt. Staten «okkuperer ulovlig palestinsk land», blir det sagt og skrevet.
Landet har ingen eksistensberettigelse! «Boikott Israel» er derfor et slagord som slår godt an på den politiske venstreside, uten særlige motforestillinger. De ser ikke splinten i eget øye, bare bjelken i andres øyne. Antisionisme og antisemittisme blir en og samme sak.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Før folk visste hva som hadde hendt på Utøya den 22. trodde mange at det måtte være muslimske terrorister som sto bak terrorangrepet i sentrum.
Det var den mest nærliggende tanke etter det verden hadde opplevd av muslimsk terror ute i Europa. Men da det etter hvert kom frem hva som hadde hendt på Utøya, passet ikke denne forståelsen.
Da tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og Aps formann Jonas Gahr Støre besøkte Utøya dagen før, den 21. juli, husker sikkert mange hva som stod på den store plakaten som AUF-medlemmene møtte dem med på brygga: «Boikott Israel!»
Ingen muslim ville ha opptrådt mot AUF-ere slik Anders Breivik gjorde med sin blinde terror mot ungdommene på Utøya. Muslimer er disse ungdommenes gode venner. Gjerningsmannen var til alles forskrekkelse en forskrudd etnisk nordmann fra Oslos beste vestkant uten venner.
NRKs intervjuobjekter nevnte ikke i sitt timelange program den 22. juli noe om antisemittismen og antisionismen som florerer, og som er den største trussel i den vestlige verden mot mennesker av jødisk opphav, eller mot høyrepolitikere som sympatiserer med den jødiske stat.
3.000 år med antisemittisme har satt sine dype spor i «den globale folkesjelen».
